ABSURD OG TRIST: – Året er 2016 og unge kvinner mottar altså voldstrusler fra andre kvinner etter at de har engasjert seg i en legitim kvinnepolitiskdebatt på et 8. mars-møte. Det er så absurd at det knapt lar seg parodiere. Hvordan kom vi hit, spør Venstre-medlem Sofie Høgestøl. Bildet er fra 8. mars-toget i Oslo i 2014.
ABSURD OG TRIST: – Året er 2016 og unge kvinner mottar altså voldstrusler fra andre kvinner etter at de har engasjert seg i en legitim kvinnepolitiskdebatt på et 8. mars-møte. Det er så absurd at det knapt lar seg parodiere. Hvordan kom vi hit, spør Venstre-medlem Sofie Høgestøl. Bildet er fra 8. mars-toget i Oslo i 2014. Foto: Trond Solberg , VG

Hersketeknikker og grove trusler

MENINGER

Oslo Venstre-jentene som deltok på årets parolemøte har i etterkant av møtet mottatt voldstrusler fra kvinner som mener at de unge feministene ikke skal ytre seg om likestillingssaker. Nå må deler av kvinnebevegelsen gå i seg selv og ta et skikkelig oppgjør med debattklimaet.

debatt
Publisert: Oppdatert: 18.02.16 11:58

SOFIE A. E. HØGESTØL, medlem av Venstre

Deler av kvinnebevegelsen tåler tydeligvis ikke taledyktige unge kvinner med egne ideer og kritiske perspektiver. De tåler det faktisk så dårlig at de tre Oslo Venstre-jentene som vågde å ta ordet på parolemøte i 8.mars-komitéen, i etterkant har blitt oppringt av kvinner som har fremsatt voldtektstrusler i tonen av «Håper ditt forpulte lik voldtas».

Året er 2016 og unge kvinner mottar altså voldstrusler fra andre kvinner etter at de har engasjert seg i en legitim kvinnepolitiskdebatt på et 8. mars-møte. Det er så absurd at det knapt lar seg parodiere. Hvordan kom vi hit?

Et problem i flere år

Jeg er oppriktig overrasket over voldstruslene, men er jeg overrasket over tonen på årets 8. mars-møte? Nei. Deltagelse på disse parolemøtene har vært ubehagelige opplevelser så lenge jeg kan huske. Som sentralstyremedlem i Rød Ungdom, Runa Fjellanger, sa til NRK: «Jeg gruer meg til 8. mars-komiteens møter hvert eneste år».

Det er det nok flere som gjør. For realiteten er at 8. mars-møtene lenge har vært preget av hersketeknikker og ekskludering. Dersom man ser på nyhetsoppslagene og kronikkene som har fulgt møtene de siste årene (spesielt i Oslo, Trondheim og Bergen), er det flere kvinner som har følt seg mobbet på møtene.

Fokuset da har ofte vært på kvinner fra borgerlige og liberale partier, men som Runa fra Rød Ungdom påpeker, er dette et problem som flere unge kvinner erfarer, uavhengig av partitilhørighet:

«8. mars-møtene har vært kjipe opplevelser i flere år. I fjor satt en voksen dame og himlet med øynene og slo seg i panna da jeg snakket. Jeg klarer å si imot det, men med et slikt klima kan ikke jeg si til 15 år gamle jenter i Rød Ungdom at jeg vil de skal bli med på parole-møtet neste år»

Noen må ta ansvar

Det virkelige bemerkelsesverdige er at de som leder 8.mars-komitéene velger å ikke imøtekomme denne kritikken. Hvorfor tar de ikke ansvar for debattklimaet på møtene de selv arrangerer?

Jeg har hørt om flere unge kvinner som har vært på gråten etter møtene og fått beskjed om «å gå hjem og grine» fra andre møtedeltagere. Overraskelsen var derfor ikke stor da jeg fikk høre at de tre kvinnene fra Oslo Venstre nok en gang opplevde mobbing og forlot møtet i tårer.

Voldtekttrusler

«Håper du gruppevoldtas til du dør på bordellet dit»

Dette er et ordrett sitat fra en av flere telefonsamtaler med voldstrusler som jentene har blitt utsatt for i etterkant av møtet.

Men hva var det egentlig de tre Oslo Venstre kvinnene gjorde for å fortjene slik hets? Jo, de tok til ordet for å bytte ut en parole, på et parolemøte. De var da altså med på det som er selve formålet med disse parolemøtene, at kvinner i fellesskap skal diskutere og stemme over hvilke paroler som skal være med i årets 8. mars-tog.

Debattklimaet må forbedres

Det er lett å avspore debatten med et overdrevent fokus på Kari Jaquesson og hennes kommentarer på møtet. Oppmerksomheten burde snarere rettes mot at Jaquessons tone dessverre er ganske representativt for debattklimaet på disse møtene.

Det eneste som var nytt i år var at hovedpersonen er en velkjent kvinnelig samfunnsdebattant, som pinlig nok har gjort seg kjent bl.a. gjennom sitt engasjement for saklig behandling av kvinner i den offentlige debatten.

Spørsmålet er hva arrangørene akter å gjøre nå. Kan 8.mars-komitéen garantere for at debattklimaet blir bedre fremover, og vil de jobbe systematisk for at ingen skal måtte grue seg til neste møte?

Det er et betimelig spørsmål da synspunktene til 8.mars-komitéen så langt har glimret med sitt fravær.

Dessverre synes det også å være nødvendig å spørre om komitéen er forberedt på å jobbe for at kvinnene som ytrer seg på deres møter i fremtiden ikke skal risikere å mota voldstrusler fra sine ‘medsøstre’?

Les også: – Synd at hun gjøre det på grunn av min alder

Ytringsfriheten må gjelde for alle

Noen utvalgte kvinner viet nemlig helgene sine til å ringe de tre Venstre-feministene (på skjult nummer) og fremme grove voldstrusler. «Håper ditt forpulte lik voldtas» er ikke noe man forventer å få skreket over telefonen fra en annen ‘feminist’.

I andre land risikerer kvinner bokstavelig talt å bli fengslet for sine ytringer. Men ikke i Norge, her bruker deler av kvinnebevegelsen heller fritiden sin på å kneble kvinnelige meningsmotstandere.

Om intet annet viser vel dette at kvinner i Norge ikke lenger har behov for at menn innskrenker vår ytringsfriheten. Det greier vi fint på egenhånd.

Og voldstruslene er blitt anmeldt til politiet.

--

Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om