Foto: Roar Hagen VG

Kommentar

Kan russerne ta til gatene igjen?

I disse dager er det 25 år siden kuppforsøket i Moskva – som ledet til oppløsningen av Sovjetunionen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det var den gang Boris Jeltsin klatret opp på en stridsvogn og fordømte kuppmakerne.

Men symbolet på det som skjedde i august 1991 er kanskje først og fremst bildene av statuen av KGB-grunnleggeren Feliks Dzerzjinskij som blir fjernet med en kran – til folks elleville jubel på Lubjanka-plassen. Tauet rundt halsen på den 14 tonn tunge statuen gjorde at det så ut som om han ble hengt.

Mikhail Gorbatsjov, som hadde overtatt som partisjef midt på 1980-tallet, hadde drevet sine reformer med «perestrojka» og «glasnost». Men han hadde mistet grepet og fikk kritikk fra mange. Samtidig hadde Jeltsin blitt valgt til president i Russland.

Les også: – Krim forblir russisk, uansett hva

Den 19. august kom nyheten om at stridsvogner rullet på gatene i Moskva. Kuppmakere – med gammelkommunister og KGB-ere i spissen – hevdet at de hadde tatt makten. De ville stoppe Gorbatsjovs reformer. Men vanlige russere samlet seg rundt Det hvite hus, protesterte, bygde barrikader og viste sin støtte til Jeltsin og Gorbie. En del soldater likte ikke å bli brukt av kuppmakerne, og valgte å skifte side og forsvare parlamentsbygningen (som i dag er regjeringsbygg).

HISTORISK: Folkemassene har, ved hjelp av en kran, fjernet statuen av KGB-grunnleggeren Feliks Dzerzjinskij på Lubjanka-plassen i hjertet av Moskva. Foto: Alexander Zemlianichenko Ap

Planen var at elitetropper fra KGB skulle angripe Det hvite hus i nattens mulm og mørke, men de nektet til slutt å gjennomføre angrepet. Dermed var kuppforsøket slutt.

Russere til VG: – Vi stoler på at Putin ordner opp

I dag, 25 år etter, ligger det kanskje noe symbolsk i at Mikhail Gorbatsjov den gang var på ferie i Krim, halvøya i Svartehavet som Russland annekterte fra Ukraina for to år siden. Den gang eksisterte fortsatt Sovjetunionen, og det var ett land. Det var Nikita Khrutsjov som i 1954 hadde overført Krim fra den russiske til den ukrainske delen av Sovjet (i anledning 300 årsjubileet for at Tsar-Russland og ukrainske fyrsteriker ble «forent».

Er det tenkelig at den vanlige russer kan ta til gatene også i 2016? Mot Vladimir Putin? Eller for den saks skyld til støtte for ham?

I dagens nasjonalistiske Russland har presidenten stor støtte, ikke minst som følge av det som har skjedd i Ukraina. Samtidig merker folk flest den økonomiske nedturen, både som følge av de lave oljeprisene og sanksjonene fra vesten.

Har du sett dette? Her er Putins charterparadis

Kan det gå så langt at folk går på gatene for å protestere mot regimet? Eller tør de ikke? Putin-regimet har slått hardt ned på mange av dem som har protestert, ikke minst de som tok til gatene i 2011 mot det påståtte valgfusket under siste parlamentsvalg.

Det som skjedde i 1991, var spesielt fordi det skjedde etter mer enn 70 års kommunist-styre, der det ikke var mulig for folk å protestere mot regimet i Moskva. I dag, med en helt annen levestandard og helt annet samfunn, skal det trolig mer til for å ta til gatene.

Vladimir Putin har aldri lagt skjul på at han frykter at Russland skal oppleve «fargede revolusjoner», som vi har sett i flere av nabolandene. Selv om presidenten har en støtte i folket på 80 prosent, er Putin tilsynelatende livredd for at dette skal «smitte» til Russland.

Les også: Russland og Ukraina ruster opp på grensen

De nevnte protestene i 2011 viste at det ikke er helt utenkelig. Skjønt – i dag har Putin et enda sterkere grep om russerne. Vi skal også huske på at demonstrasjonene den gang skjedde i den perioden som Dmitrij Medvedev var president og Putin statsminister (fordi han ifølge forfatningen ikke kunne fortsette som president i mer enn to perioder etter hverandre).

Det er en annen stemning i dag. Patriotismen er stor. Mange russere mener at det er viktig å stå sammen mot en ytre fiende. Bråket rundt OL-deltagelsen er én av mange eksempler de oppfatter som et angrep på landet sitt. Alle som tenker annerledes, som for eksempel de som har avslørt den systematiske dopingen, regnes som «femtekolonister».

USA: Trump kan anerkjenne Krim som russisk område

Samtidig er det ikke like lett å ytre seg som for fem år siden. Og gjennom den massive propagandaen i russiske medier er kanskje russere flest mer Kreml-tro i 2016. Det er også nye lover som begrenser ytringsfriheten, og hendelser som drapet på opposisjonslederen Boris Nemtsov, bidrar nok også til at folk tenker seg om flere ganger før de viser sin motstand.

Derfor er det vrient å si om det går an å trekke paralleller fra 1991 til i dag. Russisk politikk er uansett uforutsigbar. Så uforutsigbar at Putin frykter at folk kan tenkes å gå på gatene igjen. KGB-statuen ble fjernet i 1991. Men den tidligere KGB-agenten Putin er fortsatt ved makten.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder