bilde

Foto: Tegning: ROAR HAGEN ,

Kommentar

Tyrkia trekker i trådene

I dag møtes europeiske og tyrkiske ledere til et kritisk viktig toppmøte om flyktningkrisen. EU er helt avhengig av Tyrkias hjelp for å stanse masseflukten til Europa.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Derfor bøyer europeiske ledere seg for en egenrådig og autoritær tyrkisk president. Recep Tayyip Erdogan handler som om han var en sultan for det 21. århundre i sitt gedigne presidentpalass.

Han knebler indre opposisjon, driver krig i regionen og kjøpslår med EU. Og som regel får han det som han vil.

Dårlig deal

Europeere som handler i basarene i Istanbul kan nok tro de gjør et godt kjøp etter å ha drukket søt, tyrkisk kaffe og prutet om prisen. Men det som smiler bredest til slutt, når handelen er avsluttet, er kjøpmannen.

President Erdogan har tjent på den diplomatiske kjøpslåingen med EU, mens Europa sitter igjen med lite annet enn problemer.

Det kom 1,2 millioner migranter og flyktninger til Europa i fjor og det kan bli minst like mange i år. Hittil i år har nær 130 000 kommet sjøveien fra Tyrkia og halvparten av dem er syrere. Schengens yttergrense har falt og titusener av nødstilte mennesker er nå strandet i Hellas, ettersom naboland på Balkan har bygget murer for å stanse migrasjonsstrømmen.

Det legger et veldig press på europeiske ledere, og de ser til Tyrkia for en løsning. Siden sensommeren i fjor har EUs strategi vært tredelt. Tyrkia skulle hjelpe EU med å stanse menneskesmuglingen til greske øyer. EU skulle bistå Hellas og alle medlemsland skulle vise solidaritet, det vil si en fordele byrdene.

På alle tre punkter har planen vært mislykket. Strømmen fra Tyrkia mot Hellas fortsetter med uforminsket styrke, hjelpen til Hellas har vært utilstrekkelig og solidaritet er blitt et fremmedord i EU. Tyskland er blitt sittende med ansvaret for det overveldende flertall av asylsøkere.

Desperasjon

Nå forsøker EU å oppnå en bedre avtale med Tyrkia. Brussel handler ut av desperasjon, som sjelden er et godt utgangspunkt. I dag møter EU ledere Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu.

EU har allerede lovet Tyrkia enorme pengeoverføringer, lettere innreise for tyrkere til EU og bedre utsikter til EU-medlemskap. Ingenting har foreløpig virket.

Nå forventer EU at Tyrkia «i løpet av få dager vil stanse eller sterkt redusere den irregulære overfarten av flyktninger og migranter» til greske øyer. Nederlands statsminister Mark Rutte sier Tyrkia må sørge for at strømmen reduseres til nær null.

De som forsøker seg kan bli deportert og sendt tilbake til Tyrkia. I det minste, sier Rutte, må det komme på plass en avtale om at økonomiske migranter raskt sendes tilbake. Flyktninger skal få asylsøknadene behandlet i Hellas og de som får opphold skal fordeles blant medlemslandene. For å få dette til vil EU gi Hellas støtte til logistikk og humanitære behov.

Alt avhenger av Tyrkias medvirkning. Det rapporteres at partene skal være nær en avtale om at alle ikke-syriske migranter kan returneres fra Hellas til Tyrkia, altså om lag halvparten av de som daglig ankommer. Høykommissæren for flyktninger (UNCHR) mener dette kan være i strid med internasjonale traktater.

Tyrkia er allerede hjem for 2,5 millioner syriske flyktninger. Ingen andre land har tatt i mot flere. Tyrkia ønsker å fordele denne byrden, men situasjonen er fastlåst. Tyrkia er uvillige til å stanse flyktningstrømmen inntil Europa tar i mot mennesker fra leirene. EU vil ikke gjøre dette så lenge den ukontrollerte tilstrømmingen fortsetter.

Det blir ingen løsning uten en avtale Erdogan kan akseptere. Og han vet hvordan han kan bruke forhandlingskortet. I følge Financial Times har Erdogan tidligere truet EU president Donald Tusk med at tyrkerne vil sette opp busser for å kjøre flyktningene til Europa hvis ikke hans krav innfris.

Svart dag

EU forhandler med en leder som utkjemper harde slag mot ytringsfriheten i Tyrkia. Fredag stormet politiet fredag Tyrkias største opposisjonsavis, Zaman. Statsadvokaten hadde fått rettens medhold til å ta kontroll over den regjeringskritiske avisen og politiet aksjonerte med tåregass og vannkanoner. Redaktøren erklærte at dette var en «svart dag for demokratiet i Tyrkia» før politiet stormet redaksjonen. Nå settes avisen under administrasjon. En kritisk stemme blir taus. Det er ikke så mange igjen etter Erdogans systematiske angrep på kritikere.

Men nå overskygger flyktningkrisen alt annet, Europa trenger hjelp og ser en annen vei når ytringsfriheten i Tyrkia angripes. Det passer Erdogan utmerket.

LES OGSÅ:Slik vil EU redde grensesamarbeidet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder