FESTKVELD: – Hva skyldes den manglende bruken av bunad på julaften og nyttårsaften? En forklaring kan være at bunaden fantes ikke i de såkalte «gamle dager», skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatt

Bruk bunaden på julaften!

Bunad er tradisjon, hører vi. Det er et festplagg. Det blir brukt til høytider, Slottsmiddager, dåp og konfirmasjon. Så, hvorfor i all verden bruker vi ikke bunad til jul?

UNNI IRMELIN KVAM, historiker og programleder for Bunadspodden

Tall fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt hevder at vi kun bruker bunadene våre i gjennomsnitt 2,2 ganger i året. Verdier for milliarder henger i skapet og støver, mens vi løper beina av oss for å finne noe glitrende polyester laget av underbetalte arbeidere i Asia til julebordet og nyttårsaften.

Telemarkingen Nora Fjeldkåsa (24) oppfordrer i juleepisoden til Bunadspodden folk om å ta til vettet og heller bruke bunaden på julaften. Bunad er kanskje det mest bærekraftige valget, men er det egentlig tradisjon for det?

Bunad er tradisjon, hører vi. Det er et festplagg. Det blir brukt til høytider, Slottsmiddager, dåp og konfirmasjon. Så, hvorfor i all verden bruker vi ikke bunad til jul?

Unni Irmelin Kvam. Foto: Jan Alsaker.

les også

Hva er egentlig en bunad?

Det er tydelig at bunad stadig knyttes mest til nasjonsbygging, det norske og 17. mai. Når bjørkeløvet spretter, da er det bunadsentusiasme å spore. Bunad til julebordet på jobben? Nei, takk.

Årsaken til det ligger nok kanskje i større grad i julebordtradisjonene enn i bunadstradisjonene: Julebord kan som kjent være mer et tvangspålagt fylleslag enn en stor gledelig høytidsdag. Julebordet kan til forveksling minne om den hedenske skikken «å drikke jol», med juleøl i store kvanta, for å feire vintersolverv. Julebordet krever annet skyts – det blir for høytidelig med bunad til julebordet.

Hva skyldes den manglende bruken av bunad på julaften og nyttårsaften? En forklaring kan være at bunaden fantes ikke i de såkalte «gamle dager», i tiden vi henter juleinspirasjon fra.

De moderne juletradisjonene kom til Norge fra blant annet Tyskland i 1860-åra. En ny tradisjonsbølge kom med de amerikanske skikkene i etterkrigstiden. Siden kom Disney-julen med NRK.

les også

Bunadens sterke posisjon

Pluss content

Den manglende bruken skyldes kanskje bunaden som konstruksjon. Bunaden ble oppfunnet av norskdomskvinnen Hulda Garborg (1862-1934), skapt i en tid på slutten av 1890-tallet, en tidsånd preget av unionsoppløsningen med Sverige i 1905, en tid der nasjonen Norge skulle bygges – med eget språk, egen kultur og egen klesskikk.

Bunad, som jul, er en konstruksjon, men med to ulike verdiinnhold. Der bunaden handler om å være stolt av norske håndverkstradisjoner, åpner jul for en herlig blanding av tradisjoner – ta det du vil ha, og forkast resten. Det er ikke uten grunn at Kongehuset har så mange bunader – de dyrker det nasjonale, eller «Living the brand», om man vil ha en internasjonal schwung på det. 

Julens innhold har blitt det vi legger i det, et sammensurium av hedenske, katolske, protestantiske og amerikanske tradisjoner. Vi snakker om jul i «gamle dager», en vag, idealisert fortid da nisser var nisser, og troll ikke var nett-troll. Noen av de hedenske tradisjonene kjenner vi igjen fra pepperkakene, en rest etter de romerske Saturnaila-festene. Andre hedenske tradisjoner svinner derimot hen, slik som den nesten bortkomne tradisjonen med å gå julebukk. Mens Halloween the American Way – er i ferd med å befeste seg, forsvinner julebukktradisjonen sakte om senn.

les også

Bunaden er et politisk plagg

Julaften var i «gamle dager» en magisk kveld. I folkeeventyrene holdt de underjordiske det rene spetakkel dersom de ikke fikk julegrøten sin. Det var bare å bringe fram offergavene til nissefolket, på denne magiske aftenen. Nå handler det om å skaffe juleøl til kokken, gjerne gjennom hele november og desember.  Å koste ut jula, tjuende dag jul, uti januar, er det heller ingen som gjør lenger, verken bokstavelig talt med bjørkeris eller i overført betydning, for nå er jula tidlig på plass og tidlig ute: I januar er vi for lengst opptatt av slanking og trim.

Bunaden er det mest bærekraftige plagget vi har. Bunaden lever og leverer i generasjoner. Slik blir Nora Fjeldkåsas oppfordring derfor en motvekt til forbrukersamfunnet: Ta på deg det fineste du har i jula og gjør litt ekstra ut av julaften.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder