FEIRING: – Id en anledning mange muslimer bruker til å hjelpe dem som har mindre, gjennom den årlige rituelle avgiften zakat, skriver kronikkforfatterne. Foto: PRIO

Debatt

Id-feiring og muslimsk giverglede

I dag er det id, den muslimske høytiden som markerer fastens slutt. Det finnes et stort og variert engasjement for veldedighet, humanitært arbeid og utvikling blant norske muslimer.

KAJA BORCHGREVINK,
MARTA BIVAND ERDAL
TORKEL BREKKE, forskere ved Institutt for fredsforskning

Da samles familie og venner til god mat og sosialt samvær. I tillegg er id en anledning mange muslimer bruker til å hjelpe dem som har mindre, gjennom den årlige rituelle avgiften (zakat på arabisk), som i sunni-islam utgjør 2,5 prosent av en persons årlige overskudd, det vil si verdiene som er til overs etter at egne levekostnader er dekket.

Den rituelle avgiften utgjør en av islams fem søyler sammen med trosbekjennelsen, bønnen, fasten og pilegrimsreisen til Mekka. Fra vår tidligere forsking om muslimers engasjement for å hjelpe fattige vet vi at det finnes et stort og variert engasjement for veldedighet, humanitært arbeid og utvikling blant muslimer i Oslo.

les også

Politimann Hassan Ali svarer: – Minoritetsungdom er ikke problem-ungdom!

I et pågående forskningsprosjekt ved Institutt for Fredsforskning og finansiert av Norges Forskningsråd, setter vi søkelyset på religion og økonomiske prioriteringer blant muslimer i de nordiske landene. Dette er problemstillinger det er forsket lite på fra før.

Høsten 2018 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant muslimer i de nordiske landene, der problemstillinger om religion og økonomi var i fokus. I tillegg har vi samlet store mengder data i form av individuelle intervjuer og fokusgrupper. Funnene våre vil presenteres i en rekke artikler i året som kommer, men vi synes mye av det vi ser i våre data er så interessant, at vi vil trekke fram noen resultater som er aktuelle akkurat nå, ved muslimenes viktigste høytid.

Spørreundersøkelsen vår er besvart av rundt 2500 personer i de nordiske landene som selv regner seg som muslimer. Vi har ikke valgt ut landgrupper, men inkludert alle som selv regner seg som muslimer, og dermed fått med personer med bakgrunn fra Asia, Midtøsten, Afrika, såvel som europeiske land. Undersøkelsen er ikke statistisk representativ for den muslimske befolkningen i Norden som helhet.

Den gir likevel et godt fugleperspektiv på det enorme mangfoldet som finnes av bakgrunner blant nordiske muslimer. Både den hverdagslige og den mer høytidelige solidariteten og givergleden blant muslimer i Norden foregår stort sett under radaren på storsamfunnet.

les også

Slik feires den muslimske høytiden eid al-fitr over verden

Så la oss trekke fram tre funn fra forskningen vår:

De aller fleste gir den rituelle avgiften, zakat: Tendensene i materialet vårt er tydelige. Rundt 70 prosent av de spurte gir zakat. Det er liten forskjell mellom menn og kvinner, men litt flere kvinner enn menn oppgir at de har gitt den rituelle avgiften det siste året.

Sammensatte motiver: Religiøse og sosiale motivasjoner er sammenvevet hos personene i vår undersøkelse. Religiøse tradisjoner som den rituelle avgiften, er tett knyttet til sosialt engasjement for å redusere fattigdom og hjelpe folk i nød. Av og til kan det bli meningsløst å skulle skille det religiøse fra det sosiale. At det finnes et stort sosialt engasjement blant norske muslimer vet vi også fra tidligere forskning, og vi ser at dette engasjementet er omtrent likt blant folk enten de sier at religion er viktig eller ikke i livene deres.

Givergleden går i arv: Interessant er det også at det ikke ser ut til å være store forskjeller i givergleden mellom muslimer som er innvandrere og deres norskfødte barn. Vi vet at mange som er innvandrere har sterke bånd til sitt opprinnelsesland. De har ofte forpliktelser og ønsker  å hjelpe folk i sine opprinnelsesland. Men ønsket om å hjelpe andre ved å betale den rituelle avgiften, går videre til neste generasjon. De norskfødte barna fortsetter nemlig å gi både til individer og institusjoner hjemme i Norge og i utlandet.

les også

Er vi politikere i stand til å lytte?

Det bør ikke overraske noen at religion – og kultur – har betydning for menneskers økonomiske verdier og prioriteringer, spesielt ikke i Norge hvor sterkt religiøse ledere som Hans Nielsen Hauge har hatt stor betydning for våre holdninger til arbeid og økonomi. Mange av samfunnsvitenskapens røtter finner vi jo også i debatten om den protestantiske kristendommens betydning for utvikling av moderne kapitalisme.

Vi synes derfor vi jobber med helt sentrale vitenskapelige temaer, og vi gleder oss til å dykke dypere inn i våre data om nordiske muslimers økonomiske verdier og praksiser, og framover også kunne dele våre funn med allmennheten.

Og imens ønsker vi alle muslimer: Eid mubarak! Gledelig id-feiring!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder