FEST OG FEIRING: Oslo Pride 2019 er i full gang, en ti dagers festival og feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Bildet er fra 2017. Foto: Odin Jæger

Debatt

Derfor er Pride fortsatt viktig

Dette handler om at jeg selv har blitt «fat and happy», Pride og oss foreldre.

HEGE WIKAN, Mamma, markedssjef og meningsbærer

Jeg innså akkurat at jeg har blitt «fat and happy». Jeg tar nemlig ting for gitt. Eller rettere sagt, jeg har «glemt» at ikke alle før meg har hatt muligheten til å leve det livet jeg lever. Jeg har forelsket meg i damer, giftet meg og fått barn med ei dame, skilt meg fra den samme dama som jeg giftet meg med og forelsket meg på nytt - i en annen dame.

Alt med den største selvfølge.

Fordi dette er LOV.

Jeg har med rette tatt for meg av alle de rettighetene jeg har som et fritt menneske. Takk og lov for det.

Men har jeg nesten helt glemt kampene som har blitt kjempet de siste tiårene for at jeg og alle andre kan gjøre det. Hvordan kunne jeg?!

Det har ikke alltid vært slik. Jeg husker hvor skummelt og forferdelig jeg synes det var da jeg skulle komme ut av skapet. Først til noen få venner, så til foreldre, søsken, besteforeldre, flere venner, kollegaer, bekjente - verden. Hva ville de mene om meg? Jeg har kjent på usikkerhet og utilpasshet. Jeg har vært redd for ikke å bli godtatt for den jeg er. Som så mange andre som har kommet ut av skapet.

For meg har det gått fint. Jeg har venner, foreldre, familie og omgangskrets med hodet på rett plass.

Men når vi ser rundt oss og ser at mange fortsatt sliter med trangsynthet og et behov for å trakassere andre. Lesbiske par får huset sitt rasert, homser blir banket opp på gaten, unge er fremdeles engstelige for å komme ut av skapet. Sånn kan det ikke være.

les også

KrF-topp: Derfor går jeg i Pride

Og så sitter jeg her i 2019 og tar ting for gitt og har ikke ofret homokampen mange tankene i det siste. Jeg har jo hatt nok med mitt - hverdagen: barn, jobb, logistikk, omsorg, kjærlighet, lekser, rutiner, klesvask, hus og hjem. Sånn er det å være mamma.

Takket være alle kampene som har blitt kjempet og lovene som har blitt endret, så er jeg også mamma. Jeg er mammaen til en gutt på 6,5 år. Den ene av de to mammaene hans.

Som alle andre foreldre så elsker jeg han over alt på jord, og han er min stolthet. Og som alle andre foreldre så er mitt største ønske at han skal være lykkelig, ha det godt og oppleve kjærlighet.

Sønnen min er snart ferdig i 1.klasse. Han og vennene hans har forhåpentligvis ikke opplevd trakassering, mobbing og vanskeligheter for den de er. La oss håpe at det forblir slik. Også når de finner ut hvem de er og hvem de liker.

Derfor er Pride fortsatt viktig.

les også

Homofilt par nektet å kysse - ble banket opp: Mener høyrepopulister har skylden

Og nå kommer dette til dere foreldre, unge som gamle:

Når ditt barn kommer hjem og forteller om sin forelskelse så er det din fordømte plikt å møte dette med åpne armer og bare være glad for at barnet ditt er i stand til å elske og bli elsket.

Og til dere foreldre som allerede har hatt denne opplevelsen av å få hjem et forelsket barn. Dere er heldige. Og om dere mot formodning skulle følt dere uheldige fordi barnet deres kom hjem med en person av samme kjønn, så håper jeg dere tenker dere om og slår ut armene. Det er ikke så farlig.

Ingen kan være fat and happy. Selv om vi alle har like rettigheter, så skal ingen gå rundt å være engstelig for å være den de er. For like rettigheter skal vi ha i dag, i morgen og i overimorgen. 

Derfor er Pride viktig. Det var det for 50 år siden. Det var det for 10 år siden og det er det i dag. Og de som kommer og sier noe annet, at vi ikke trenger det i dag eller om ti år, tar feil. Da kan det være ditt barn som kommer hjem og er forelsket. I en menneske av samme kjønn. Hva gjør du da? Jo, tar frem Pride-flagget ditt, vifter med det og roper HURRA!

Takk for oppmerksomheten og happy PRIDE!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder