Foto: Roar Hagen

Kommentar

På sporet av svenske tilstander

Nå skal svenskene få ordning og reda på norske tog. Til en femtedel av prisen. Vy tror det ikke før vi får se det.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Om ikke annet så er den utskjelte konkurranseutsettingen av norsk jernbane i rute. Vi har ikke før ledd oss ferdig av at NSB er blitt til Vy, før det i dag ble kjent av svenskene skal kjøre tog i Norge. Før jul vant britiske Go-Ahead anbudet på Sørlandet, og skal kjøre togene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. I andre runde var det svenske SJ som vant kampen om «Trafikkpakke Nord». Nå er det altså söta bror som skal kjøre togene på Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen og Trønderbanen. Til en femtedel av prisen vi betaler i dag skal SJ gi oss flere avganger og bedre tilbud. De ansatte er de samme, men blir å se i nye drakter. Alle tilbyderne hadde betydelig lavere pris enn dagens kostnad, men forskjellen mellom SJ og Vy var på hele 28 prosent. Det er vanskelig å forstå de voldsomme forskjellene.

Nå har ikke svenske tilstander samme negative valør innenfor jernbane som i dagligtalen ellers. Jernbanen på andre siden av grensa framstår som raskere, billigere og bedre enn vår. Togtilbudet er bedre utbygd og har flere avganger. Også prismessig har svenskene knust oss. Skal du ta tog mellom Oslo og Kongsvinger kostet det 244 kroner hvis du bestilte hos NSB, men bare 88 norske kroner dersom du bestiller en 2.klasse-billett hos svenske SJ.

les også

Vil ha ett togselskap – og det skal ikke hete Vy

Det er heller ikke lett å gråte over det som har vært. En av strekningene svenskene nå skal drifte, er toglinja som binder de største byene i Trøndelag sammen til en arbeidsregion. Istedenfor å sitte behagelig i egen bil, drikke kaffe og snakke uforstyrret i mobiltelefonen, er man som miljøbevisst samfunnsborger forvist til Trønderbanen. I reklamen heter det at toget er å la tankene fly. Her kan du jobbe eller slappe av mens du behagelig kommer deg fra a til b. Problemet er at det Vy har å tilby sine mange reisende, er overfylte tog, gamle vognsett, trengsel, humping og en nettdekning som var man i indre Mongolia. Rett nok går togene hver time og er som regel presise. Til gjengjeld tar togturen betydelig lengre tid enn å ta bilen. Beregninger som Naturvernforbundet har gjort, viser at bare Romania og Bulgaria har tregere langdistansetog enn Norge.

Spørsmålet er om konkurranse løser problemene. Oppsplittingen av jernbanesektoren høres ut som noe som kunne gjort suksess på Revyfestivalen på Høylandet. Jernbanedirektoratet har det overordnede, strategiske ansvaret for togtilbudet. Statsforetaket Bane NOR har det operative ansvaret for trafikkstyring og drift. Statseide Norske Tog AS har ansvar for å leie ut tog til togselskapene. Statseide Mantena AS vedlikeholder togene. Statseide Entur AS har ansvaret for å selge togbilletter. Så er det Vy, Flytoget, Go-Ahead og nå SJ som har ansvaret for å kjøre togene. Tilslutt er det Statens Jernbanetilsyn som fører tilsyn med at alt dette går etter boka, og det er som vi skjønner ingen liten jobb.

les også

Farvel Bror automobil

Selv om dette høres ut som ei revyvise, er oppsplitting realiteten i virksomheter som flybransjen og telesektoren, uten at det er ensbetydende med kaos. Det er store doser av både nostalgi og ideologi knyttet til jernbanen. Derfor er det så utrolig at den norske jernbanen er så akterutseilt.

Alle som nå roper opp om at konkurranseutsetting er roten til alt ondt, kan spare seg krokodilletårene. Gode, gamle NSB er oss kanskje kjær, men har på ingen som helst måte framstått som et mønsterbruk. Det er bare å se på hvordan Vy svarer på kritikken av manglende sovevognkapasitet: – Etterspørselen har vært så høy at vi har ikke hatt et ønske om å utvikle noe annet tilbud enn det som er, uttalte Vys pressesjef. Det er altså gamle NSBs svar på hvorfor de ikke øker kapasiteten på et tilbud som åpenbart er underdimensjonert. Hvor folk må bestille mange måneder i forveien for å få en soveplass. Logikken er at så lenge alt er solgt, så er kapasiteten utnyttet maksimalt. Dette i ei tid hvor vi snakker om flyskam og politikerne vil ha oss til å fly mindre. Det er nesten så man får lyst til å rive av seg hodet. Det er heller ikke til å undres over at politikerne vil ta i bruk konkurranse for å få mer og bedre togtilbud for skattepengene.

les også

En sovevogn til begjær

Alt handler ikke om penger. Det handler også om å se nye løsninger. Noe av det Go-Ahead lover på Sørlandet, er bedre koordinering med øvrig kollektivtrafikk. Dette burde være en lavthengende frukt, likevel kan det lages nidviser om busser, båter og tog som ikke korresponderer i vårt langstrakte land.

Det er like naivt å tro at konkurranse ikke har noe for seg, som å tro at konkurranse løser alle problemer. Tidligere konsernsjef i NSB, Osmund Ueland, kritiserer politikerne for å være alt for opptatt av konkurranse. De burde heller rustet opp togtilbudet og bygd dobbeltspor, uttalte han til NRK. Ueland har selvsagt noen poeng. Over mange tiår har man ikke bevilget de pengene som skal til for å gi jernbanen en tilstrekkelig løft i hele landet. Uavhengig av partifarge, her har politikerne sviktet. Når man går inn i den åttende timen i det samme setet mellom Oslo og Trondheim, og toget stopper på Melhus for å vente på signal, er det lett å sende noen biske tanker til de nasjonale tog-strateger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder