Kommentar

Erna er stjerna ...Men oppturen kan bli kortvarig

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Roar Hagen

Ser vi nå en gedigen tillitserklæring til Erna Solbergs lederskap eller slutter vi rett og slett bare blindt opp om våre ledere i krisetider?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 131 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

les også

Nå er det krise nok til alle

Det er ingen tvil. Folk slutter opp om statsminister Erna Solbergs lederskap nå. Skyhøye 77 prosent sier i VGs ferske måling at Solberg og co har håndtert corona-krisen godt eller svært godt. Kun fattige 6 prosent mener regjeringen har håndtert situasjonen dårlig. Samtidig viser flere målinger at velgerne strømmer tilbake til Høyre. Men er det en stjerne i boka for Erna Solbergs lederskap eller støtter velgerne henne nærmest på autopilot?

Noen endelig fasit finnes ikke på lenge, og svaret kan selvsagt være både og. Vi er fortsatt tidlig i en krise som kan bli langvarig, men allerede nå ser vi at vurderingen av lederskapet har variert. Solberg fikk betydelig kritikk for å være defensiv, for sein på avtrekkeren og for å bagatellisere viruset. Men da hun først kom på banen, var hun kraftfull og tydelig. Den påtakelige roen hennes, som hun ofte blir kritisert for, er snudd til å bli en styrke. Nå er statsministeren svært tilstedeværende i alle kanaler. Her balanserer politiske ledere ofte på en syltynn line.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er et eksempel på hvor krevende den balansegangen er. Da han bare få timer før regjeringens bebudede pressekonferanse presenterte skolestengning og strenge tiltak, var den umiddelbare dommen at han i motsetning til statsministeren var handlekraftig og tok ansvar. Etter at han har gjort det et par ganger og nå varsler mulighetene for enda sterkere lut i hovedstaden, er stemningen i ferd med å snu. Mange som tidligere roste hans handlekraft i sosiale medier, synes nå han går litt langt.

les også

Den umulige debatten

Erna Solberg er uansett i godt selskap om dagen. Eller dårlig selskap, alt etter øynene som ser. Både Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel styrker sin oppslutning markant etter coronakrisen. Et stort flertall av britene synes Boris Johnsen gjør en god jobb, og oppslutningen om Donald Trump er historisk høy i USA. I kriserammede Italia er det alt annet enn lynsjestemning. Statsminister Giuseppe Conte har skyhøy tillit og har blitt en slags landsfader.

Til og med Sveriges statsminister Stefan Löfven, som i mange norske øyne framstår svak, passiv, og i skyggen av den sterke statsepidemiologen, får massiv støtte. For første gang har et flertall tillit til hans regjering, ifølge SVT. Den siste måneden har han også styrket sin egen posisjon kraftig på målingene.

Selv om både håndteringen og utfallet av krisen er totalt ulik, er noe det samme. De politiske lederne får gjerne støtte av sitt eget folk. Dette er slett ikke nytt, og noe vi ser i tider med krig, terror, naturkatastrofer og økonomiske kriser. Men det er heller ingen automatikk i at lederne får støtte og blir gjenvalgt. Håndterer de krisen dårlig eller gjør store tabber, viser historien at det kan gå motsatt vei. Vellykket krisehåndtering stiller også store krav til hvordan politikerne iscenesetter seg selv. Regjeringen har en fordel av solide og trygge folk i nøkkelposisjoner nå. Hovedregelen er likevel at de som styrer, vinner mest.

les også

De som har satset alt

Før stortingsvalget i 2009 ble det nesten tatt for gitt at de rødgrønne ville tape makten. Men da finanskrisen slo inn, endret det styrkeforholdet mellom partiene og oppslutningen om særlig Arbeiderpartiet steg. Professor Anders Todal Jensen er en av flere som har pekt på finanskrisen som årsaken til at Stoltenbergs rødgrønne regjering likevel ble gjenvalgt. Men dette var heller ikke noe sosialdemokratiet var alene om. Det samme så vi i borgerlig styrte Sverige, i Tyskland og Nederland. Til og med den britiske statsministeren Gordon Brown fikk et oppsving under finanskrisen.

At velgerne slutter opp om sine ledere i krisetider er velkjent, men hvorfor er det slik? Derom strides de lærde. En vanlig forklaring i statsvitenskapen er at statslederen blir et slags samlende symbol for landet. En annen forklaring er at opposisjonen har en tendens til å bli taus og slutter rekkene. Da blir også inntrykket i mediene at situasjonen håndteres riktig.

Ikke sjelden oppstår en slags indre justis hvor det ikke er på sin plass å kritisere. Sannsynligvis ser vi dette fenomenet nå i norsk politikk. Opposisjonen på Stortinget er antakelig mer kritisk til regjeringen enn de gir uttrykk for. I en krise ser de seg mest tjent med å stå sammen, og havner naturlig nok i skyggen av dem som styrer. Det lammer den politiske debatten fordi få ser at de har mye å vinne på å utfordre konsensusen.

les også

Bry deg om andre, men pass på deg selv

Vi kan også se til psykologien og sosiologien for å finne forklaringer. Når man går i krisemodus kan man ikke koste på seg uenighet og vakling. I vanskelige tider må stammen holde sammen. Da blir det samling rundt leirbålet.

Det store spørsmålet er hvor lenge dette varer. Alt tyder på at denne effekten er kortvarig. Det er neppe dette som berger Erna Solberg og regjeringen hennes ved neste valg. Et vel så aktuelt spørsmål er hva som skjer med det politiske landskapet dersom situasjonen med høy arbeidsledighet og økonomisk krise blir alvorlig og langvarig.

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Erna Solberg
  3. Finanskrise
  4. Raymond Johansen
  5. Angela Merkel
  6. Emmanuel Macron
  7. Giuseppe Conte

Flere artikler

  1. Historisk hopp for Høyre i ny meningsmåling

  2. Trumps historiske mulighet

  3. Kan få trøbbel med kommunene

  4. Ernas nye episenter

  5. Rykk tilbake til start

Fra andre aviser

  1. Stor støtte til regjeringens krisehåndtering – Høyre bykser frem på måling

    Aftenposten
  2. Korona er fullstendig krise. Likevel opplever de som sitter ved makten, økt popularitet. Hvorfor det?

    Aftenposten
  3. Forsker: Koronaen kan endre hele det politiske landskapet

    Bergens Tidende
  4. Høyre jubler for kjempemåling i Bergen: – Jeg vil takke Erna og Monica

    Bergens Tidende
  5. Kommentar: «Oppsiktsvekkende stor tiltro til myndighetene»

    Fædrelandsvennen
  6. Trump på sitt mest populære på grunn av koronakrisen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder