AKTUELL MED SERIE: I en ny nettserie på VGTV avdekker Morten Hegseth at det i Norge finnes miljøer som driver såkalt homoterapi. Foto: Kristoffer Kumar

Debatt

Homoterapi og andre skadelige samtaleterapier

Morten Hegseth er for tiden aktuell med en viktig dokumentarserie om såkalt «homoterapi». Dokumentaren viser hvordan et lukket terapirom kan skjule maktovergrep og skadelige samtaler.

JØRGEN FLOR, psykolog og forfatter av boken «Skadelige samtaler»

Homoterapien som Hegseth beskriver handler om å endre personers seksuelle legning fra homofil til heterofil. Det kan også handle om å endre transkjønnedes kjønnsuttrykk til å matche kjønnet de ble født med. Det har en tydelig forankring i et kristent verdisyn, og henger igjen fra utdatert syn på homoseksualitet som en psykisk lidelse (slik var det også i Norge frem til 1973).

Det er liten forskningsmessig tvil om at slik terapi er skadelig, og fordi homofili ikke er en sykdom eller lidelse kan det heller ikke være gjenstand for behandling. Samtidig vet vi at homofile, i likhet med etniske minoriteter, oftere ser ut til å oppleve negative erfaringer med samtaleterapi (altså ikke bare erfaringer med «homoterapi»).

Homoterapi er et ekstremt eksempel. Jeg kjenner heldigvis ikke til psykologer eller psykiatere som praktiserer slik «terapi». Samtidig kan jeg ikke utelukke at det foregår. Det finnes nemlig begrenset kontroll over hva som sies og gjøres i landets terapirom. 

Jørgen Flor. Foto: Paal Audestad

Se dokumentarserien her: Homoterapi

Homoterapi er imidlertid ikke et unikt eksempel på at samtaleterapi kan være skadelig. I boken «Skadelige samtaler – myten om bivirkningsfri terapi» skriver jeg og professor Leif Edward Ottesen Kennair om personer som har blitt utsatt for krenkelser, negative effekter og maktovergrep i terapi. Ett eksempel er Sture Bergwall, bedre kjent som «seriemorderen Thomas Quick», som i flere år gikk i terapi ved den svenske psykiatriske institusjonen Säter. Her «oppdaget» hans terapeuter fortrengte minner om drap og overgrep han angivelig skulle ha begått. I ettertid viser saken seg å være et lærebokeksempel på hvordan falske minner oppstår når terapeuter aktivt fisker etter hendelser de tror er begravd i «det ubevisste».

Et annet eksempel i boken er holdingterapi: ulike varianter av fysisk fastholdning av barn for å «behandle» vonde følelser. De som bruker slik behandling mener at adopterte barn eller barn med tilknytningsforstyrrelser har god nytte av dette. Kritikere påpeker at metoden er skadelig.

les også

Eks-homofil skal «hjelpe» folk vekk fra homofil praksis i Bergen

Gode intensjoner er ikke nok. I all terapi er det viktig med en god match mellom terapeut og den som oppsøker hjelp. At man føler seg forstått og lyttet til er viktig for at terapien skal virke. Samtidig er ikke denne relasjonen, eller alliansen som det heter på fagspråket, tilstrekkelig for å garantere at terapi er trygt eller virksomt.

Homoterapi, holdingterapi og terapi som lokker frem «fortrengte minner» viser alle at det ikke er irrelevant hva terapeuten gjør i terapirommet, eller hvilke holdninger eller ideologi terapeuten fremmer. Tvert i mot er selve terapimetoden av stor betydning. Derfor har forskeren Scott Lilienfeld til og med laget en liste over potensielt skadelige terapimetoder. Slik informasjon er viktig for de som søker seg til samtalebehandling.

Morten Hegseth setter derfor et viktig fokus på hvordan samtaler, fordekt som terapi med gode intensjoner, kan gjøre skade. Dessverre er ikke skadelig terapi begrenset til homoterapi, som mange intuitivt forstår tvilsomt og uetisk. Utfordringen er å avsløre de terapeutene som lar ideologi og personlig overbevisning være styrende for terapien de tilbyr.

Inntil videre er kunnskap, slik Hegseth bidrar med i VGs dokumentar, den beste vaksinen mot homoterapi og andre skadelige samtaleterapier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder