USANNSYNLIG: – En omfattende konflikt med araberstatene, USA og deres allierte vil på ingen måte gagne Irans herskende elite, skriver kronikkforfatteren. Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA

Debatt

Iran vil neppe ha en omfattende konflikt med USA

Konflikten mellom Iran og USA tilspisser seg, og mens stadige hardere ord og uttrykk tas i bruk blir rommet for at farlige misforståelser oppstår stadig større.

MAHMOUD FARAHMAND, skribent og sikkerthetsrådgiver

12. mai ble fire skip utsatt for sabotasjeaksjoner utenfor emiratet og havnebyen Fujairah. I de første timene etter angrepet hersket det usikkerhet rundt antallet skip som hadde blitt angrepet og omfanget av skadene. De første nyhetene kom via en nyhetsside i Libanon. Det skulle ytterligere fire timer før vestlige og andre medier i Midtøsten kom på banen.

For noen dager siden utga Den Norske Krigsforsikring for skib (DNK) en rapport som peker på den iranske revolusjonsgarden og deres støttespillere i Yemen. DNK skriver at det er høy sannsynlighet for at det er de yemenittiske houthi-opprørerne med støtte fra revolusjonsgarden som står bak angrepet. Ifølge rapporten skal revolusjonsgarden har forsynt opprøreren med våpen og utstyr.

Mahmoud Farahmand Foto: PRIVAT

Etter gjentatte iranske trusler om stenging av Hormuz-stredet på 90- og tidlig på 2000-tallet valgte de Forente Arabiske Emirater å bygge en oljeledning fra Fujairah til Omanbukten. Denne oljeledningen bidrar til at Irans kontroll over Hormuz-bukten blir mindre kritiske for araberlandene rundt den Persiabukta.

Saudi-Arabia har også sett seg nødt til å bygge en lignende oljeledning som går fra øst til vest. Fra Persiabukten til Rødehavet, gjennom den saudiarabiske ørkenen. Denne oljeledningen gir også den oljeavhengige saudiske økonomien en løsning dersom Iran skulle gå til det stege å strupe igjen ferdselen gjennom stredet.

14. mai ble også oljeledningen gjennom Saudi-Arabia utsatt for et droneangrep. Houthiene fikk ansvaret for angrepet.

les også

USAs forsvarsminister: Truslene fra Iran er «satt på vent»

Gjennom de siste årene har houthiene blitt tilført både raketter og droner fra Irans Quds-enhet. Rekkevidden på begge våpnene er begrenset til noen få hundre kilometer. De mål som ble angrep 14. mai ligger minst 800 kilometer unna Yemens nordligste grenser.

Houthinene har ikke tidligere utvist evne til å angripe mål dypt inne i Saudi-Arabia. De har i stor grad nøyd seg med å angripe mål ved grenseområdene. Med det sagt er det kjent at Iran har dronekapasitet som når opptil 1500 kilometer, dette vil kreve satellittkommunikasjonskapasitet. Det foreligger informasjon om at Houthiene har blitt tilført syv stykk av disse dronene og fått tilstrekkelig trening. Det er litt vanskelig å etterprøve denne informasjonen.

Det må også påpekes at houthiene ved flere anledninger har vist seg å være en noe uregjerlig samarbeidspartner for iranske revolusjonsgarden. Det vil dermed ikke være overraskende om de på egenhånd har tatt initiativet til disse angrepene. Det finnes også andre mulige teser for hva som kan være bakgrunnen for disse angrepene. Det kan dreie seg om en demonstrasjon av vilje fra Irans side, eller et iscenesatt angrep av dem som ønsker en mer omfattende konflikt i regionen.

les også

Situasjonen tilspisser seg mellom USA og Iran: – Reell fare for krig

Revolusjonsgarden og deres marineenheter trener regelmessig på sabotasjeaksjoner med lette farkoster, seneste i 2018 ble det avholdt en omfattende øvelse i Persiabukten hvor et av temaene var denne typen operasjoner.

De gjeninnførte sanksjonene mot Teheran-regimet ser ut til å ha god innvirkning. Sanksjonene har tatt for seg en rekke individer tilknyttet Revolusjonsgarden og i særlig grad den velkjente Quds-enheten med dets ledelse. Videre har en rekke organisasjoner tilknyttet regimet blitt identifisert som viktige mål for sanksjonene. Disse er i stor grad tilknyttet Irans forsvarsindustri samt diverse andre eksportnæringer.

For første gang på mange år opplever regimets menn at de utsettes for betydelige begrensninger og press. Sanksjonene rammer også dem personlig, ved at deres eiendeler i utlandet kan fryses, og de nektes innreise til en rekke land i Vesten. Dette vil også sette betydelige begrensinger for deres familier.

les også

Irans president: – Situasjonen er ikke egnet for samtaler

I løpet av de siste 15 årene har mange av toppledelsen i Teheran-regimet investert betydelige summer i utlandet. Både Storbritannia og Canada har vært foretrukne destinasjoner for investeringer i eiendommer, også Spania og Tyrkia har blitt lekeplass for disse gruppene.

Effekten av sanksjonene bør ikke undervurderes. Store deler av regimets langsiktige prosjekter i regionen settes nå under press. Uten penger vil det over tid bli vanskelig å kjøpe og holde på lojaliteten til diverse støttespillere.  Støttespiller regimet er avhengig av for å kunne føre lavintensitetskonflikter og på denne måten påføre konkurrenter og fiender press.

Sanksjonene har også resultert i pengeflukt fra landet, noe som igjen medfører betydelig utfordringer for landets finanser.

les også

Trump til forsvarsminister: Vil ikke ha krig med Iran

Med alt dette tatt i betraktning er det lite som tyder på at Iran ville ha interesse av en omfattende konflikt med araberstatene, USA og deres allierte. Det vil bli kostbart, og de lille handlingsrommet regimet har i restene av atomavtalen vil gå tapt. Dette vil på ingen måte gagne Irans herskende elite og deres ambisjoner.

Vesten, og Norge, har tidligere sett hvordan militære operasjoner basert på feil beslutningsgrunnlag kan ende. Libya er etter mitt syn et konkret eksempel på hvordan mangelen på konkrete politiske målsetninger kan få katastrofale følger. Selv om demokrati og frihet kan være verdige målsetninger er det ikke tilstrekkelige målsetning i seg selv, både de menneskelige og materielle kostnadene må avveies

I tilfellet Iran kan en fullskalakrig gi en betydelig negativ effekt, og forhindre effektive og nødvendige endringer i landet. Med den stadige tilspissing skal det ikke mer til enn en feilaktig påstand før noen tar en forhastet beslutning som kan bli svært kostbart.

– –
Mahmoud Farahmand og familien hans flyktet fra prestestyret Iran i 1987

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder