Tegning: Roar Hagen

Tegning: Roar Hagen

Kommentar

Når Ap havner i Vedums skygge

MOSKENES (VG): Selv om Vedum og Støre er på samme lag, kjemper de knallhardt om de samme velgerne. I Nord-Norge kvesses knivene.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Moskenes heter den lille kommunen som klamrer seg fast mellom bratte fjell og storhavet ytterst i Lofoten. Få steder vet man mer om hva naturen har å by på, på godt og vondt. Vinterstid er det mørkt, folketomt og værhardt. Fergen er ofte innstilt og veien snør igjen. Men folka her har vært ute en vinterdag før. De tar innstilte fly med større fatning enn folk i byen tar et kvarters forsinket buss. Men når sommeren kommer er det som noen har skrudd på en bryter. Da valfarter turister fra hele verden til det som må være Norges mest spektakulære natur.

Idag er det politikerne, med pressen på slep, som har inntatt Lofoten. For første gang denne valgkampen møtes Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til duell. Støre har allerede tilbrakt uken i de gamle Ap-bastionene i Nord-Norge. Han prøver å berge stumpene etter at Sp-lederen har lagt hele vår nordligste landsdel for sine føtter.

Mens bompengene har gitt sjokkmålinger i Bergen, er det Sp som har stått for de største sjokkene her nord. At det gamle bondepartiet er største parti i både Nordland, Troms og Finnmark, er en sensasjon større enn mange tenker over. Tradisjonelt har Sp aldri hatt særlig fotfeste i nord. I 1993 var Ap dobbelt så stor som Sp i Nordland. Nå stjeler de velgere fra alle, men først og fremst fra Arbeiderpartiet.

I lokalpolitikken er Ap og Sp «frenemies». Selv om de i rikspolitikken er allierte, er de ofte arge konkurrenter i kommunene. Sp har den fordelen at de er drevne forhandlere som samarbeider godt med de borgerlige. Ap har den fordelen at de stort sett er størst. Men slik er det ikke nødvendigvis lenger. For første gang kan Sp bli det største ordførerpartiet. Nå meldes det om kjemperesultater også i byene. Ap-politikere i bygd og by er med rette redd for posisjonene sine. Går det slik målingene antyder, kan Ap oppleve at en rekke ordførere og fylkesordførere skifter fra røde til grønne.

Arbeiderpartiet gjør det vanskelig for oss, klages det ute i landet. Støre er ikke tydelig nok, vi må bli mer som Senterpartiet, sukker ordførerne i det stille. Det som i alle år har vært Arbeiderpartiets suksessformel, er nå blitt et problem. De skal være et parti det er like naturlig å stemme på om du bor i Groruddalen, Gjøvik eller i Gratangen. Et førstevalg uansett om du er underdirektør i et departement, lærer på ungdomsskolen eller jobber på smelteverket. Derfor kan ikke Støre tillate seg å spille i samme liga som Vedum. Han kan ikke servere de samme enkle løsningene på problemene, eller ty til åpenbare velgerfrierier. Som å ta penger fra byene for å lage bygdevekst. Eller billigere flybilletter i distriktene når alle kappes om å føle flyskam.

Likevel er det noe som binder Ap-folk sammen. Historien om et sosialdemokratisk Norge med små forskjeller og like løsninger. Spørsmålet er om det er Arbeiderpartiet eller Norge som er et annet? I ei tid med økende polarisering sliter de med å finne svar som passer like godt i hele landet. Senterpartiet derimot, nøler ikke. Om de har svarene på fremtidens utfordringer, er en helt annen skål.

Derfor har det en betydelig nedside når Arbeiderpartiet snur i tolvte time om den utskjelte politireformen. Ikke bare oppnår Støre å bli et slags sannhetsvitne for at Sp har rett. Vedum kan med stor frimodighet si «velkommen etter. Hvorfor hørte dere ikke på oss før?» Da frister det mest for velgerne å gå til originalen. Til VG jubler Vedum over en rekke saker der han mener Ap har diltet etter. Det er en klam omfavnelse som Støre helst skulle vært foruten.

Et vel så stort problem er at det rokker ved Aps troverdighet som styringsparti. I motsetning til Sp appellerer de til mange velgere som liker å være litt harde i klypa. De er opptatt av kontroll på økonomien og mener reformer er på sin plass. De er lite begeistret for lettvintheter og lar seg ikke så lett rive med av følelser. I rekka av gamle Ap-statsråder finnes det mange man kan klistre den merkelappen på uten at de blir fornærma.

Selv om Sp er et parti fullt av ordførere som styrer kommunen med hard hånd gjennom kommunesammenslåinger, skolenedleggelser og nedskjæringer, lever de godt med Vedums begeistring for slagord. Han har ført partiet opp til et nivå som få trodde var mulig utenom EU-valg. Selv om han ikke akkurat har verdens beste svar, sjarmerer han seg ut av det meste. Folk ser en blid kar som er oppriktig opptatt av distriktenes ve og vel. De som synes Vedum blir vel lettsindig til tider, vet at i det sekundet Sp går inn i en regjering, så manøvrerer de seg tilbake som maktparti. Selv om opposisjonstilværelsen aldri har vært så søt som nå, trives de aller best med å styre.

Vedum er allerede en stor suksess som partileder. Han kan surfe seg gjennom valgets siste uker og gjøre det han kan best: Være blid mens han snakker varmt om livet på bygda og stygt om regjeringens reformer. For Ap er det fristende å etterligne Vedums vinneroppskrift. Men for Støre har det en helt annen nedside.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder