Statsminister i naturkrisenes tid

Når Erna Solberg drar til FN-toppmøte i New York, må hun ta med seg et nytt norsk klimamål, en plan for mer natur og en bukett nye tanker om storpolitikk i klima- og naturkrisenes århundre.

BÅRD VEGAR SOLHJELL, generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Det var en gang at statsministre kunne reise til generalforsamling i FN med kofferten full av trygge og tradisjonelle analyser om verdensøkonomi og sikkerhetspolitikk, ganske frikoblet fra den naturen som vårt livsgrunnlag er bygget på. Nå avhenger alt av å legge fram gode løsninger for natur og klima. I 2019 og framover må storpolitikken lukte av sjø, skog og matjord. Lykkes vi ikke med det, lykkes vi ikke med noe annet heller.

Når verdens toppledere om noen dager samles til generalforsamling i FN i New York er bakteppet dramatisk: Ekstremvær og skogbranner herjer. Issmelting slår rekorder år etter år. Viktige fiskebestander synker. Tørke og naturkatastrofer skaper stadig flere miljøflyktninger.

World Economic Forum rangerer nå ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannmangel og luftforurensning som mye større trusler enn risikoen knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep. FNs naturpanel har beregnet at tap av naturmangfold og økosystemtjenester koster verden mer enn ti prosent av den globale BNP hvert år. Over tre milliarder mennesker lever allerede med konsekvensene.

Natur og klima er i krise, og vitenskapen er krystallklar: Det kommer til å bli verre før det blir bedre. Tidligere i år slo FNs naturpanel fast at vi mister natur i et tempo mennesker aldri har sett. En million arter kan bli truet av utryddelse. Vi skader de økosystemene vi selv er avhengige av. FNs klimapanel har slått fast at vi ikke bare må kutte utslippene fra kull, olje og gass – vi må også legge om matsystemet, bevare skogene og gjenopprette områder med karbonrik torv.

Det er nesten til å miste pusten av. I møte med disse utfordringene er en hel ungdomsgenerasjon i ferd med å reise seg. Med svenske Greta Thunberg i spissen stiller de et svært ubehagelig spørsmål: Har de voksne egentlig gitt opp?

Vel; ihvertfall ikke FNs generalsekretær Antonio Guterres. Han har kalt inn til eget toppmøte om klima i dagene før selve generalforsamlingen. Bestillingen til statslederne var klar: Kom med planer, ikke taler.

En av statslederne som snart er på vei til New York er Erna Solberg. Generalforsamlingen i FN har alltid vært viktig for norske statsministre. Særlig for små land som Norge har oppskriften på trygghet og framgang handlet om multilateralitet – altså felles kjøreregler og gjensidige avtaler mellom mange parter. Dette har vært et hovedspor i norsk utenrikspolitikk siden FN ble opprettet. Fortsatt håper norske politikere at multilateraliteten blir et et avgjørende argument i valgkampen Norge fører for å bli medlem av FNs sikkerhetsråd fra 2021.Det finnes knapt noe område der behovet for samarbeid mellom flest mulig land viser seg tydeligere, enn når det gjelder klima og natur. Klimaendringene skyldes opphopning av gasser i den ene atmosfæren hele verden har på deling. Også verdenshavene er en allmenning. Og truslene mot natur på land handler aller mest om en altfor ukontrollert jakt på naturresssurser, hvor produktene omsettes på globale markeder.

Situasjonen roper på globalt samarbeid. Norge har en stolt tradisjon for å løfte fram viktige initiativer som kan gi svar. De to tunge FN-konvensjonene om klima og naturmangfold, oppsto begge i oppfølgingen av Brundtland-kommisjonen. I dag har statsminister Erna Solberg et viktig globalt tillitsverv som pådriver for FNs bærekraftmål, og Norge har tatt betydelige roller for blant annet vern av regnskog og bærekraftig forvaltning av havet.

Når det gjelder globalt samarbeid om natur og klima er lille Norge ganske stort. Derfor spiller det en viktig rolle hva statsminister Erna Solberg pakker i kofferten, når hun nå reiser til FN-møtene i New York. Her er tre ting hun bør ta med seg:

For det første bør Erna svarer på bestillingen fra FNs generalsekretær om å legge fram et nytt klimamål. I dag er det norske klimamålet å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. I regjeringserklæringen heter det at målet skal økes til 55 prosent kutt, dersom EU går foran. Klimaet trenger lederskap nå. Erna bør love at Norge minst skal halvere utslippene innen 2030.

Neste år skal verdens ledere samles til naturtoppmøte i Kunming, Kina, for å vedta nye globale mål for naturmangfold 2020 – 2030. Regjeringen har tidligere signalisert at denne nye naturavtalen må bli like viktig for naturen som Parisavtalen er for klimaet. Parisavtalen lærte næringsliv og politikere over hele verden at vi må holde den menneskeskapte oppvarmingen godt under to grader. Nå må de samme aktørene ta konsekvensen av at vi trenger mer natur for å møte menneskers behov, beskytte klimaet og bevare naturmangfoldet. Den utfordringen må Norge bruke enhver anledning til å løfte fram mot neste års naturtoppmøte. Oppmerksomheten om naturlige klimaløsninger – som økt karbonlagring i jord, myrer, skog og hav – viser at det i mange tilfeller finnes løsninger som er bra både for klima og naturmangfold.

Klimaavtale og naturavtale er to viktige eksempler som viser hvordan miljøspørsmål nå i stadig voksende grad legger nye premisser for all internasjonal politikk. Andre internasjonale avtaler som forhandles nå trekker i samme retning, som arbeidet for en forpliktende avtale mot plast i havet, og for bedre kjøreregler for forvaltning av verdenshav utenfor nasjonale jurisdiksjoner. Samtidig viser eksempelvis debatten rundt brannene i Amazonas hvordan klima- og naturspørsmål må legges til grunn for avtaler med tema som handel og investeringer.