FELLESSKAP: – De første årene jeg arbeidet på Tøyen opplevde jeg at veldig mange elever uttrykte at de ikke følte tilhørighet til Norge. Gjennom engasjerte foreldre og et nærmiljø som samarbeider tett med skolen har det vært mulig å skape en endring, skriver lærer Jan-Even Sandal. Foto: Skjermdump, NRK

Debatt

Hvordan vinner vi kampen mot rasisme?

«Hvorfor er det rasisme i 2020, og hvorfor føles det ikke sånn her på Tøyen?» Spørsmålet kom fra en av mine elever på mellomtrinnet ved Tøyen skole rett før sommerferien i år.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

JAN-EVEN SANDAL, adjunkt og aktuell med NRK-serien «Sjuende på ekte»

I løpet av denne høsten skal Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja legge frem en handlingsplan mot muslimhat. Dette vil da komme i tillegg til den handlingsplanen som regjeringen la frem mot rasisme i 2019. Etter åtte år som kontaktlærer på Tøyen skole er jeg stolt av det vi har fått til i et flerkulturelt og mangfoldig område, og jeg er stolt av det jeg har fått til i klasserommet.

Jeg mener at pedagogikken og de erfaringene jeg har gjort meg her kan brukes også utenfor klasserommet – utenfor Tøyen – i kampen for et godt multikulturelt samfunn uten rasisme. Jeg håper ministeren, og andre som har dette som mål, vil lytte til dette.

Jan-Even Sandal Foto: PRIVAT

les også

Ikke la deg provosere!

Etter drapet på George Floyd i mai fikk verden en kraftig påminnelse om at kampen mot rasisme langt fra er over. Reaksjonene spredte seg over store deler av verden og i Norge kom dette til uttrykk gjennom mange beretninger om både strukturell rasisme og hverdagsrasisme. Like rettigheter på papiret er altså ikke nok. Hvorfor klarer heller ikke vi i Norge å kvitte oss med rasismen?

I mitt multikulturelle og mangfoldige klasserom skal elevene føle tilhørighet og trygghet. Stedsanalysen «Hva nå, Tøyen?» viste at sju av ti barn som vokser opp her har foreldre som kommer fra et annet land, de fleste fra Somalia, Afghanistan og Irak, men også fra mange andre områder og kulturer. Mitt budskap til elevene og foreldrene er at dette gjør oss privilegerte. Her er det muligheter og et læringspotensial som du ikke har i mer homogene områder og skoler. Dette er noe jeg prøver å utnytte hver eneste dag. Da gjelder det å kjenne elevene sine og gjøre dem bevisste og stolte av den kompetansen de besitter.

les også

Rasismedebatten må starte med en udiskutabel erkjennelse

Jeg sier at jeg arbeider med å utvikle «mangfoldskompetanse» blant elevene mine. Med det mener jeg evnen til å se muligheter og det positive ved å omgi seg med mennesker som er forskjellige fra dem selv – kulturelt, religiøst, utsende eller på andre måter. Om en person har røtter som skiller seg fra dine er sjansen stor for at de kan tilføre deg noe du ikke besitter fra før.

Et fellestrekk for fortellingene om rasisme som vi fikk høre om i mediene, i vår og i sommer, er at personene opplevde at det ble kommunisert at de ikke passet inn. I mitt klasserom lærer elevene hvor nyttig, utviklende og berikende det er å bevege seg fra «culture fit» til «culture add». Jeg ble veldig glad da PR-byrået Geelmuyden Kiese innførte dette som forretningsplan i sommer, og proklamerte at dette ikke var noe de gjorde for å være greie, men fordi det gjorde dem bedre. Oppfordringen er herved sendt ut til alle landets arbeidsplasser, utleiere og vennegjenger!

Med mangfoldskompetanse mener jeg også bevissthet og stolthet av verdien av sin egen bakgrunn og røtter. Dette er selvfølgelig mye enklere å mestre om det blir kommunisert at dette gir verdi for andre og at det kan gjøre dem bedre. Nylig kunne vi lese at en profilert debattant som Sylo Taraku ikke oppfattet det som hverdagsrasisme om noen spurte hvor han kom fra, men som et tegn på nysgjerrighet. Med økt fokus på mangfold gjennom den nye læreplanen, Fagfornyelsen, og forhåpentligvis gjennom lærerutdanningen, håper jeg at flere etter hvert vil tenke som Taraku.

les også

Vi kan ikke bekjempe islamfrykt med vold

Når jeg har sett hva styrket kompetanse på dette området kan gjøre med et multikulturelt klasserom, og med tall fra Oslo kommune og SSB som viser at mer enn 40 prosent av grunnskoleelevene i Oslo (18 prosent på landsbasis) er minoritetsspråklige, er jeg svært kritisk til at jeg aldri har blitt tilbudt, eller hørt om kurs, som tar for seg dette temaet. Under arbeidet med denne teksten ble jeg oppmerksom på en publikasjon om temaet av professor Åse Røthing ved OsloMet. Boken hennes, «Mangfoldkompetanse og kritisk tenkning», kom ut i år, og retter seg mot profesjonsutøvere generelt. Videreutdanning om mangfold er tilgjengelig på OsloMet og NTNU.

De første årene jeg arbeidet på Tøyen opplevde jeg at veldig mange elever uttrykte at de ikke følte tilhørighet til Norge/Tøyen og at det ble skapt et fellesskap av å ikke høre til – ikke være norske. Dette var ofte svært destruktivt, men gjennom Tøyen-løftet, engasjerte foreldre og et nærmiljø som samarbeider tett med skolen har det vært mulig å skape en endring. Mangfoldskompetanse har vært sentralt for at elevene mine nå kan føle på tilhørighet og trygghet i klasserommet.

Jeg er overbevist om at det også kan være et viktig verktøy i kampen mot rasisme.

Les også

  1. Skandaløse ytringer

    Debatten om antisemittismen har i et historisk perspektiv ikke primært handlet om det rettslige, men om redaksjonelt…

Mer om

  1. Rasisme
  2. Tøyen
  3. Oslo
  4. George Floyd

Flere artikler

  1. Mener at norsk forlagsbransje er «kritthvit»

  2. Et truet arbeidsliv

  3. Ikke la deg provosere!

  4. Historien om oss

  5. #StoltNorskMuslim

Fra andre aviser

  1. Jeg står sammen med lærere etter det grusomme drapet i Frankrike

    Aftenposten
  2. Norges 100 største selskaper: – Mangfoldet blant topplederne er for lite

    Bergens Tidende
  3. Vi må utdanne lærere som våger å undervise om seksuelle krenkelser

    Fædrelandsvennen
  4. Nå må det handling til

    Fædrelandsvennen
  5. Hun jobbet i hemmelighet for å avsløre svenske kjønnsforskere: – De ville overstyre universitetene

    Aftenposten
  6. Khalid så lenge på hudfargen sin som en styrke. Nå tror han den er en utfordring.

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no