Kommentar

Solidaritet i coronaens tid

Av Hanne Skartveit

Vi er på vei inn i ukjent landskap. Nå settes vi alle på prøve.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 148 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Coronakrisen ligner ikke noe annet vi har stått overfor i moderne tid. Terrorangrepet på Norge 22.juli 2011 var brått, brutalt og overveldende. Men etter det uvirkelige døgnet kunne vi samles, holde rundt hverandre, sørge sammen.

Denne gangen må vi møte krisen mer alene. Det verste ligger foran oss. Vi vet ikke hvor alvorlig det blir, eller hvor lenge det varer. Alt vi vet, er at vi er mer avhengige av hverandre enn noensinne, samtidig som det viktigste vi gjør akkurat nå, er å holde avstand.

Kort og lang sikt

Lederne våre må balansere frykt og fornuft, sørge for at vi alle forstår alvoret, uten å få panikk. De må holde samfunnskritiske tjenester i gang, slik at helsevesenet kan håndtere situasjonen, at det er mat og nødvendige varer i butikkene, orden i gatene og strøm og vann i husene.

Og ikke minst - de må tenke både på kort og lang sikt. For selv om det er det kortsiktige som kjennes mest akutt akkurat nå, så er det på lang sikt de alvorligste konsekvensene melder seg. Helsemessig, med smittetopper og de belastningene det fører med seg, både for enkeltmennesker og for helsevesenet. Men også alt det andre, økonomi og arbeidsliv, stengte møteplasser, lediggang og ensomhet.

Det blir færre steder å møtes i tiden fremover. Foto: Frode Hansen

Det må bli et spleiselag, både økonomisk og sosialt. Trepartsamarbeidet er avgjørende i tiden som kommer. Som under den økonomiske krisen på begynnelsen av 1990-tallet, da arbeidsgiverne og arbeidstagerne gjennom sine organisasjoner, sammen med staten, berget oss gjennom det verste.

«Solidaritetsalternativet»

Den gangen ga LO og andre arbeidstakerorganisasjoner avkall på lønn mot at arbeidsgiverne sikret jobber, mens staten bidro blant annet med penger, arbeidsmarkedstiltak og studieplasser. Resultatet var at Norge kom ut på den andre siden, uten at mange ble varig arbeidsledige, og uten at store ungdomskull falt utenfor.

Utgangspunktet den gangen var et annet - målet var å holde flest mulig i aktivitet. Denne gangen er utfordringen annerledes - økonomien kommer til å gå på lavbluss i lang tid. Mange vil i en periode ikke ha en jobb å gå til hver dag. Men likefullt må de ha noe å leve av - og de må så langt det lar seg gjøre, ha en visshet om at det er en jobb som venter på dem når alt dette er over.

Det de tre partene gjorde sammen på 1990-tallet, fikk navnet “Solidaritetsalternativet”. Det ordet klinger godt, også i dag. Skal vi komme oss gjennom det vi står oppe i, må folk føle at alle bidrar. Både arbeidstakere og arbeidsgivere vil bli sterkt rammet, selv om staten trår til. Politikerne må finne den riktige balansen her, det må kjennes rettferdig. Dette er avgjørende for å bevare tilliten, både til lederne våre, og til hverandre.

Samhold, ikke splid

Vår tillit til lederne avhenger også av hvordan de forholder seg til hverandre. Vi har tradisjon for at våre ledere står sammen i kriser. Det samme ser vi nå. Selv om opposisjonen har stilt berettigede kritiske spørsmål rundt krisehåndteringen underveis, stiller de seg bak regjeringen når den kommer med de mest inngripende tiltakene for å begrense spredningen av coronaviruset. Det er bra. Dette er en tid for samhold, ikke splid.

Familieminister Kjell Ingolf Ropstad, statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner la frem forslag til økonomiske tiltak for å bøte på virkningene av corona-krisen for næringslivet. Foto: Lise Åserud

Den enkelte kan også bidra til det store spleiselaget. En liten ting for noen, men viktig for mange, er for eksempel å la være å kreve penger tilbake for avlyste kulturarrangementer. For øyeblikket er kulturinstitusjoner stengt, og mange kulturarbeidere står uten oppdrag på ubestemt tid. De trenger den hjelpen de kan få.

Også sosialt er dette et stort, felles spleiselag. Når hele samfunnet innrettes mot at vi skal holde avstand til hverandre, kan avstanden for dem som er alene, bli altfor stor. Vi må ikke slutte å snakke sammen, eller å omgås på trygge måter, der vi er utenfor faresonen for smitte. Vi må ikke bli redde for hverandre. Også her gjelder det å balansere riktig.

Et samfunn på lavbluss

Det vi nå opplever, illustrerer sårbarheten vår. Vi har levd i fred og harmoni lenge. Coronaviruset representerer et brått skifte, dette er noe vi ikke så komme. Men pandemi burde ikke være en ukjent størrelse for våre myndigheter. Det har gjennom mange år - ja faktisk i flere hundre år - stått på listen over de store truslene menneskeheten kan møte.

Likevel var vi ikke modne for trusselens kraft de første ukene etter at meldingene kom fra Kina. Mange innså ikke at dette kunne få alvorlige følger, også i Norge. Regjeringen, med statsminister Erna Solberg i spissen, gikk varsomt frem den første tiden. Kanskje for varsomt.

Men dette er ikke tiden for å felle en dom over regjeringens håndtering av pandemien så langt. Nå handler alt om å møte coronaviruset og dets konsekvenser for oss. Først når vi er gjennom dette, kan vi vurdere hva som fungerte, og hva som ikke fungerte. Da er det mange spørsmål som må stilles, og mange mektige som må svare. Ikke nå.

Nå må vi sørge for at samfunnet fungerer, om enn på lavbluss, i tiden fremover. At myndighetene gjør det de skal, og at vi alle følger opp med det vi kan gjøre. Hver på vår kant. Mens vi holder sammen, som best vi kan.

Les også

  1. Samfunnets sanne helter

    Når Norge inntar hjemmekontor står en gjeng igjen som de sanne heltene: de som må møte på jobb. Takk skal dere ha!
  2. Erna om økonomien: – Vi ser at dere sliter

    Fredag presenterte statsminister Erna Solberg regjeringens tiltak for å motvirke de økonomiske utfordringene skapt av…
  3. Stortinget kan corona-overkjøre regjeringen

    Både Frp og Ap mener regjeringens økonomiske tiltakspakke mot Corona-virkningene er for dårlig.
  4. Smittevernoverlege: – Vi har ikke god oversikt over smittede

    I går ble det bestemt at ikke alle lenger skal testes for coronaviruset.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Økonomi
  3. Frykt
  4. Erna Solberg
  5. Arbeidsliv
  6. 22. juli

Flere artikler

  1. Nå må vi stålsette oss

  2. Nødvendig kriselov - med begrensninger

  3. Pluss content

    5 eksperter: Derfor går det bra med Norge etter krisen

  4. Sannhetens øyeblikk

  5. Vi må ikke glemme!

Fra andre aviser

  1. Hva slags historiske begivenheter er pandemier?

    Fædrelandsvennen
  2. Samhold smitter

    Fædrelandsvennen
  3. Det er lett å glemme. Men vi er avhengig av hverandre.

    Aftenposten
  4. Hvor bør lista ligge og hvem har lagt den der den ligger nå?

    Fædrelandsvennen
  5. Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

    Aftenposten
  6. Dugnaden er ikke slutt!

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder