F-ORDET: – Donald Trump er en radikal høyrepopulist som gjør alt han kan for å beholde og utvide makten, men ikke kall ham fascist, skriver Kåre Verpe. Foto: POOL / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Debatt

Trump og misbruk av F-ordet

Fascisme-ordet er nyttig for mange. Det brukes effektivt til å stemple, stigmatisere, demonisere og delegitimere partier, politikere og meningsmotstandere. Det brukes sjeldent analytisk, saklig og tenksomt. F-ordet fungerer ofte som «hate speech».

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KÅRE VERPE, skribent

På 70-tallet brukte den ekstreme venstresiden ordet flittig som stempling. I våre dager har F-ordet fått sin renessanse. Hyppig brukt, i og utenfor sosiale medier, i den offentlige samtalen. I 2013 ble det fart i sakene da den svenske selvutnevnte «fascismeeksperten» Henrik Arnstad gikk løs på Fremskrittspartiet med ordet. Han tok med seg 17.mai og norsk «nasjonalisme» i samme slengen. Han misbrukte den kjente fascismeforskeren Roger Griffin i sitt forehavende. Griffin måtte ta avstand fra ham.

Så kan man stille spørsmålet om det er så farlig å bruke F-ordet løselig. Ja, for da forkludrer man, er slumsete og  tilslører hva fascisme er og ikke er. «Å kalle noen for fascist er bare en annen form for utskjelling», hevdet Robert Paxton, forfatteren av «The Anatomy of Fascism».

Kåre Verpe. Foto: PRIVAT

les også

Bård Larsen: Trumps sivilisasjonskrig

VG-kronikken «Trumps sivilisasjonskrig», skrevet av Civita-historiker Bård Larsen, inneholder mye bra. Etter min mening er Larsens diagnose på USA noe overspent. De seneste dagers hendinger, med påfølgende meningsmålinger, viser mer motstandskraft i det amerikanske demokratiet enn at det nå vil la seg herse med av Trump. Men faresignalene er der så lenge republikanske kongressmedlemmer opptrer, ikke som siste dagers hellige, men som siste dagers kollaboratører til en maktglad og opportunistisk president, hvis prosjekt synes å være mer makt, koste hva det koste vil.

Men Larsen makter ikke å holde seg unna F-ordet han heller.  Det er ikke feil, skriver han, å trekke paralleller til fascismen. Og som Henrik Arnstad trekker han inn professor Robert Griffin, som legitimering for egne synspunkter. Men det er feil, både med hensyn til paralleller og med hensyn til Griffins definisjon av det fascistiske minimum, den såkalte generiske definisjon. Og da må Larsen finne seg i å bli målt mot Griffin. Larsen skriver at «Trump har mange trekk som stemmer overens med fascismen»:

* Forakt for svakhet.  Ikke spesifikt F. Finnes i et bredt spektrum av politiske regimer og holdninger.

* Rasisme. Ikke spesifikt F.

* Voldsforherligelse. Ikke spesifikt F. Finnes i det mange regimer av ulik karakter, men Trump skårer høyt som demokratisk valgt leder.

* Løgn som maktmiddel. Ikke spesifikt F. Brukt av kommunistiske og fascistiske ledere i stort monn. I demokratier også. Alle lyver og noen lyver veldig mye mer enn andre. I den kategorien finnes Trump.

* Mannsjåvinisme. Ikke spesifikt F. Kommentar overflødig.

* Militarisme. Ikke spesifikt F. Selv om man strekker Trumps til det ytterste når det ikke opp.

* Hypernasjonalisme. Ikke spesifikt F.

Ultranasjonalisme er sentralt i en rekke fascismedefinisjoner og teorier. Hos Griffin har det en viktig betydning, og det er her det glipper virkelig hos Larsen. Palingenetisk (nasjonal gjenfødelse) ultranasjonalisme er selve kjernen i Griffins fascismedefinisjon, som Larsen påberoper seg. Han får poeng for forsøk. Men, uten å gå i detalj, den nasjonale gjenfødelse, den definerende myte i fascismen, innbærer en ny totalitær stat, det nye menneske som kaster den gamle borgerlige materialismen og småligheten overbord. Gerontokratiet, gammelmannsveldet, apropos Trump, skal erstattes av en ny orden. Trump har selvfølgelig ikke tatt til orde for sikt, men nasjonalist er han.

For å få det til å passe med Trumps personlighet, så roter Larsen seg inn i den psykolgiserende fella og får seg til å skrive «at den autoritær personlighet er kjernen i fascismens anatomi». Han henviser til Adornos (m.fl.) bok fra 1950 om den autoritære personlighet. Den står ikke høyt i kurs i fascismeforskningen. Jeg nøyer meg med å sitere Zygmunt Bauman om dette verket: «Nazismen var grusom fordi nazister var grusomme, og nazistene var grusomme fordi grusomme mennesker tenderte til å bli nazister.»

Hadde Bård Larsen tatt seg bryet, så hadde han registert at Roger Griffin, og Paxton, for den saks skyld, eksplisitt tar avstand fra bruk om F-ordet om Trump. Forøvrig, Trump er en radikal høyrepopulist som gjør alt han kan for å beholde og utvide makten. Han er en trussel mot kjerneelementer i det amerikanske demokratiet. Den radikale høyrepopulismen har i dag fått sterkest fotfeste i europeiske land. La oss konsentrere oss om det faktiske som er ille nok, uten å bruke F-ordet i hytt og vær.

Hvorfor er det viktig å holde fast ved sånne politiske distinksjoner? For å kunne skille det ene fra det andre. Kanskje vi kan få bruk for F-ordet en dag. Nå er det blitt inflatert.

Mer om

  1. Donald Trump
  2. Demokrati
  3. USA
  4. Civita

Flere artikler

  1. Fascisme og Trump

  2. Trumps sivilisasjonskrig

  3. En smak av det autoritære

  4. Corona-tidens falske motsetninger

  5. Forandring er Verdens Gang

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder