OPPGJØR: Erna Solberg har tillatt at medlemmer av hennes regjering har leflet med konspiratorisk tankegods, og har latt en uakseptabel mistenkeliggjøring mot ofrene for terroren få feste seg i hennes egen velgerbase, skriver Lan Marie Berg. Foto: Kyrre Lien

Debatt

Ernas manglende oppgjør

Arbeiderpartiet og AUF måtte ta mye ansvar etter 22. juli. Erna Solberg burde tatt mer ansvar. 

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

LAN MARIE BERG, stortingskandidat for Miljøpartiet de Grønne

De overlevende etter 22. juli går rundt oss som helt vanlige mennesker. Noen av dem ble fysisk skadet, mange mistet mennesker de var glade i.

På Oslo rådhus har jeg jobbet med flere av dem som ble forsøkt drept av Anders Behring Breivik. Som måtte ta mye ansvar etter terroren, som reiste fra begravelse til begravelse, trøstet hverandre og de etterlatte, og forsøkte å drive politisk arbeid samtidig. 

Lan Marie Berg FOTO: Privat

I hverdagen er det lett for oss andre å glemme hva de har vært gjennom, og det er dessverre nettopp det mange har gjort. Først de siste årene har flere av de vonde følelsene kommet til overflaten.

Blant annet følelsen av å ha blitt kneblet i det offentlige ordskiftet av et krav om å ikke «slå mynt» på terroren, og derfor måtte tie om bakgrunnen for Breiviks hat, som Snorre Valen blant annet beskriver i sin bok «Utøya-kortet».

Når de overlevende, som Eskil Pedersen, har forsøkt å problematisere terrorens ideologiske bakgrunn, har de blitt sablet ned, eller mistenkeliggjort.

De drøyeste eksemplene er godt kjent: da Per Sandberg anklaget Arbeiderpartiet for å «spille offer», bare måneder etter at de hadde begravd sine mange døde ungdommer. Eller da Jan Tore Sanner ganske nylig anklaget Arbeiderpartiet for å «trekke Utøya-kortet». 

les også

Mer konflikt etter 22. juli

Noen har argumentert for at vi allerede har hatt et oppgjør, i form av rettssaken. Men det holder ikke å konstatere at Anders Behring Breivik er skyldig i terror og drap på 77 mennesker. Oppgjøret må omfatte de ideene Breivik handlet på grunnlag av. 

Oppgjøret trengs fordi det ekstreme tankegodset til Breivik ikke er borte. Det fortsetter å inspirere terrorister både i Norge og i utlandet. I februar 2019 ble amerikaneren Christopher Hasson arrestert for terrorplanlegging med en stor mengde våpen. Han hadde studert Breiviks Manifest.

En drøy måned etterpå gjennomførte Brenton Tarrant et brutalt angrep på en moské i New Zealand, der han drepte 50 mennesker. Også Tarrant var direkte inspirert av Breivik.

Norske Philip Manshaus var inspirert av både Breivik og Tarrant da han først drepte sin søster, og deretter forsøkte å gjennomføre en skytemassakre på moskeen i Bærum i august samme år. 

les også

Slik markeres tiårsdagen for 22. juli

Vi kjenner disse ideene, og vi ser dem jevnlig både i ekstreme og «mildere» former i offentligheten.

Ideen om at muslimer er i ferd med å ta over landet vårt og hele vesten. At eliter står i ledtog med muslimene for å islamisere Europa, og ønsker å oppløse nasjonalstaten.

At vi nærmer oss en borgerkrig, og at terror fra islamistiske grupper må møtes med «kontrajihadisme» i form av terror og vold, gjerne rettet mot de forhatte elitene som påstås å stå bak den skjulte islamiseringen. Dette er løgnaktig og farlig tankegods. 

Fordi disse ideene er så farlige, kreves det ekstra årvåkenhet blant partiene som er mest innvandringskritiske, for å sikre at vi opprettholder skillet mellom legitim retorikk hvor en tar til orde for restriktiv innvandringspolitikk, og retorikk som bygger på fremmedfrykt og konspirasjonsteorier.

Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet tok et vanskelig valg etter terrorangrepet. Hallvard Notaker beskriver i sin bok om 22. juli hvordan partiet valgte å ta ansvar for samholdet etter terroren, og definere den som et angrep på hele demokratiet og landet.

Dette innebar også å nedtone de politiske sidene ved terroren, og det faktum at terroren først og fremst rammet Arbeiderbevegelsen og AUF. 

les også

Norges svar på 22.juli var mer kontroll

Da Erna Solberg sammen med de borgerlige partiene og FrP vant valget i 2013, arvet de en tung og viktig oppgave med å samle landet etter terroren. Paradoksalt nok sto Solberg også friere enn sin forgjenger Stoltenberg til å påpeke de åpenbare politiske dimensjonene ved terroren. Det ville hatt en stor betydning om hun hadde brukt sin posisjon til å ta et kraftfullt oppgjør med det farlige hatet på ytterste høyre fløy. 

Erna Solberg skriver i en kronikk at hun kan forstå at «man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig» og viser til flere gode tiltak som regjeringen arbeider med for å bekjempe høyreekstremisme.

Men det er vanskelig å si med troverdighet at man ønsker å bekjempe høyreradikale og farlige holdninger samtidig som Human Rights Service har fått en egen post på 1,8 millioner på statsbudsjettet for å spre konspirasjonsteorier og rasisme mot muslimer.

Det hjelper heller ikke at Solberg har gjort det til et varemerke å komme med unnvikende svar overfor konspiratorisk tankegods blant hennes egne samarbeidspartnere. Hun «ville ikke sagt det på den måten», men hun har heller ikke hatt så mye mer å si, selv når hennes egne regjeringsmedlemmer går over streken. 

les også

Jens Stoltenberg om 22. juli: – Jeg tenker på det nesten hver dag

Pluss content

Under Erna Solberg kan du fint bli justisminister selv om du propaganderer for at Norge trenger et «nytt korstog», slik som Per Willy Amundsen. Ja, selv da Sylvi Listhaug hevdet at Arbeiderpartiet satte terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet, sto Solberg last og brast ved hennes side, vel vitende om at Arbeiderpartiet og AUF er ofre for det verste terroranslaget i norsk historie.  

Når undersøkelser nå viser at nærmere halvparten av Høyres velgere mener at Arbeiderpartiet har «slått politisk mynt på 22. juli», er det svært skremmende.

Det avslører en dyp kløft i forståelsen av 22. juli. Mens mange på venstresiden savner et oppgjør, oppfatter mange på høyresiden tydeligvis terroren som et slags urettferdig trumfkort for ofrene. Det er uholdbart.

22. juli var både et angrep på Arbeiderpartiet og AUF og på selve demokratiet. Derfor er det viktig at ungdomspartiene på høyresiden har gått klart og tydelig ut mot det farlige tankegodset som ligger bak, og slår ring rundt AUF. 

I Erna Solbergs tid som statsminister har mange av sårene fra 22. juli grodd dypere. Hun har tillatt at medlemmer av hennes regjering har leflet med konspiratorisk tankegods, og har latt en uakseptabel mistenkeliggjøring mot ofrene for terroren få feste seg i hennes egen velgerbase. 

Dessverre er vi ikke i mål med å bearbeide 22. juli etter ti år. På mange måter føles det mer som om vi endelig er ved startstreken. 

Publisert:

Les også

  1. AUF-leder om 22. juli-beklagelse: – Mange har nok følt seg veldig alene

    Et uforbeholdent «Unnskyld, AUF» fra Unge Venstre-lederen varmer AUF-leder Astrid Hoem.

Mer om

22. juli

Høyreekstremisme

AUF

Terror

Erna Solberg

LAN

Anders Behring Breivik

Flere artikler

  1. Hvordan kan vi innfri løftet om «aldri mer 22. juli»?

  2. Jonas Gahr Støre har rett

  3. Solberg: – Vi har ikke gjort nok

  4. Unge Venstre-leder: – Unnskyld, AUF

  5. Abid Raja med knallhardt Listhaug-oppgjør etter 22. juli: – Nører opp under fremmedhat

Fra andre aviser

  1. Endelig får vi et oppgjør etter 22. juli

    Aftenposten
  2. Eskil Pedersen hadde rett. Me treng ytringsansvar.

    Bergens Tidende
  3. «Gjerningsmannen var ikke fra en annen planet, men hadde gått på samme skole som broren min»

    Aftenposten
  4. Aftenpostens sjefredaktør bommer om 22. juli og elitehat

    Aftenposten
  5. Rosetogene ble et nasjonalt selvbedrag vi nå betaler prisen for

    Aftenposten
  6. Debatt: – En mulighet til å bekjempe farlig tankegods

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no