IKKE TRODD AV RETTEN: Her er Eirik Jensen under rettssaken som endte i en knusende dom. Foto: Tore Kristiansen, VG

Kommentar

Jensen-saken: De grove polititabbene

Den korrupsjons og hasjdømte eks-politimannen Eirik Jensen har ingenting å tape når han nå anker saken sin til neste instans.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

For dommen i tingretten ga ikke bare Jensen lovens strengeste straff. Den var også en ramsalt kritikk av politiet. Og det kan Jensens forsvarere utnytte.

Torsdag ble det kjent at Eirik Jensen anker dommen på 21 års fengsel. Det er hans forsvarer John Christian Elden som sier til NTB at en anke vil komme innen fristen mandag. Tidligst i 2018 vil saken få en ny behandling i lagmannsretten, hvor forsvarerne på nytt vil prøve å så rimelig tvil om skyldspørsmålet. Strategien vil være å angripe den knallharde dommens svakeste punkter.

Bakgrunn: Derfor ble han dømt

Fem spor peker seg ut.

PENGENE: Jensen ble bare dømt for å ha mottatt knapt 700 000 kroner fra Cappelen. Det var aktoratets eneste smell i tingrettsdommen. De mente de kunne bevise en sum på over to millioner kroner. Men etterforskningen har ikke avdekket betydelige pengesummer.

KONTAKTEN: Dommen beskriver kontakten mellom Cappelen og Jensen som skjult og kriminell. Men samtidig kommer dommen med tøff kritikk mot politimesterne som år etter år lot regelbrudd passere. Hovedforhandlingene viste at Jensen ikke den eneste som har brutt reglene. Forsvaret kan forsøke å så tvil om at regelbrudd var noe særegent for Jensen, og peke på at det eksisterte en kultur for slikt.

Oversikt: Se SMS-ene mellom Jensen og Cappelen

VITNENE: En rekke politivitner forsvarte Jensen i tingretten, blant dem også flere polititopper. Ikke bare ga flere ham gode skussmål, de sprikende vitnemålene etterlot også et bilde av en etat uenig med seg selv. Flere politivitner fortalte for eksempel om en praksis med knusing av telefoner, noe også Jensen har forklart. Et politivitne skal dessuten i lukket rett ha forklart at han ba Jensen knuse telefonen han kommuniserte med Cappelen med, samt at det var han som ba Jensen om å nedgradere sine informanter til kilder.

HASJTRANSPORTENE: Dommen slår fast at det ikke er nødvendig å bevise Eirik Jensens medvirkning til hver enkelt hasjtransport. Forsvaret kan likevel forsøke å så tvil om Jensens kjennskap til flest mulig av disse transportene. Mange av dem eksisterer det lite informasjon om.

Gjermund Cappelen etter dommen: – Når jeg er på vei ut, er han på vei inn

POLITITABBENE: I dommen etterlyses et godt svar på hvordan «det var mulig for Jensen å operere slik han gjorde i mange år – helt på siden av informant- reglene, og uten tilsynelatende tilstrekkelig korrektiver og kontroll – uten at noen grep inn». At dette ikke bare en dom over Eirik Jensen, men en dom over politiets ansvarlige sjefer, kan brukes.

Les også: Justisministeren vil ha ekstern gransking av politiet

Og i dommen nevnes en rekke eksempler på slike tabber:

SPANINGEN SOM BLE AVBRUTT

Under spaning i 2000 fulgte politiet bilen til Gjermund Cappelen til Oslo sentrum, hvor de så Cappelen plukke opp Jensen. Like etter at Jensen var gått ut av bilen, ringte Cappelen direkte til spaningslederen og spurte hvorfor han ble spanet på. Spaningsteamet måtte avbryte. Spaningsleder Thue var og er ifølge dommen, overbevist om at det var Jensen som avslørte spaningen for Cappelen, og som ga telefonnummeret direkte til Thues telefon.

I dommen heter det at «retten langt på vei er enig med Spesialenheten i at svært mye tyder på at Jensen fortalte Cappelen om spaningen.» Likevel tok det 13 år før Cappelen og Jensen ble tatt.

VARSELET SOM FORSVANT

I dommen heter det at politiet i Asker og Bærum mistenkte «et tvilsomt forhold» mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen fra 2000. Det ble laget en bekymringsmelding om «en mulig møkkete politimann». Politimesteren ble bedt om å ta saken med Oslo. Så forsvant den, ifølge dommen. Ingen av politimestrene i Oslo sier de har hørt om den.

GIKK GOD FOR JENSEN

I Oslo ble bekymringer rundt Jensen på nytt en sak internt i 2009, da kriminalsjef Einar Aas forlot jobben i Asker og Bærum og begynte som sjef for organisert kriminalitet i Oslo. Han ville rydde opp. Saken døde hen da politilederne Iver Stensrud og Bård Henriksen gikk god for Jensen, heter det i dommen.

Dette til tross for at flere klaget internt på Jensen. I dommen siteres flere politivitner: Noe var fordekt og diffust over Jensens arbeidshverdag og hans kontakt med Cappelen. Polititjenestemenn turte ikke dele informasjon med Jensen.

I dommen omtales frustrasjon over at «ingen egentlig visste hva Jensen holdt på med».

Jensens nærmeste leder i ti år er «rystet»: – Hadde håpet på en frifinnelse

FIKK BRYTE REGLENE

Eirik Jensen fikk lov til å møte Cappelen alene og å unnlate å registrere informasjonen. Jensen hevdet i retten at Cappelen bare var en kilde, og at informantregelverket derfor ikke gjaldt. Dommen viser til at visepolitimester Sveinung Sponheim og Einar Aas begge forklarte at Cappelen var registrert som informant i politiets registre fra 1993 til 2010.

Dermed skulle ledelsen ha sørget for at Jensen fulgte regelverket for informanter, som Jensen selv var med på å utforme. I regelverket defineres «en kilde» som en person man har tilfeldig kontakt med én gang. Jensen hadde kontakt med Cappelen i 20 år, ifølge dommen ofte daglig.

I dommen slås det fast at det ikke finnes noen annen forklaring enn at Jensen ville skjule kontakten.

Spesialenheten om Jensen: Brøt politiets regelverk i kontakt med hasjbaronen

NARKOTIKA PÅ AVVEIE

I 2001 fikk Eirik Jensen håndtere politisaker mot sin barndomsvenn, mannen han var forlover for. Etter tips ville politiet arrestere vennen og beslaglegge store mengder narkotika i en MC-klubb. Det gikk ifølge dommen helt galt. En av politimennene som deltok, er sitert i dommen. Han fikk like før razziaen beskjed av Eirik Jensen om at Jensen hadde en MC-kontakt som skulle skaffe nøkler til lokalet. Mannen var kriminell. Da politiet omsider fikk nøkkelen og kom seg inn, var lokalet tømt for narkotika.

Dommen anfører at politimannen mistenkte Jensen for å ha advart sin gamle venn. Kriminelle informanter fortalte at narkotikaen ble fraktet ut bakveien mens politiet sto og ventet.

Etterforsket Eirik Jensens barndomsvenn for hasjsmugling: – Jeg fikk nei fordi Jensen snakket med ham

MC-KJELTRINGEN: Høsten 2002 og våren 2003 bodde MC-kjeltringen hos Jensen, og ifølge vitner hjalp han til med oppussing av et baderom i 56-åringens hjem. Her sitter mannen til venstre for Jensen hjemme hos politilederen. Foto: PRIVAT

SVENSKENE MÅTTE LØSE SAKEN

Den samme politimannen fikk senere tips om at Jensens barndomsvenn var i ferd med å smugle inn 400 kilo hasj til Norge. Men Eirik Jensen og hans sjef Iver Stensrud bestemte at det ikke skulle gås videre med tipset. Politimannen ble såpass overrasket over beslutningen at han gikk videre med saken til svensk politi og tollvesen. Jensens barndomsvenn ble tatt av svenskene med 400 kilo hasj. Han fikk 14 års fengsel.

HEMMELIG INFO PÅ AVVEIE

Politimannen varslet dessuten at han fikk opplysninger om at Jensen solgte hemmelig informasjon til kriminelle for 50 000 kroner. En kriminell informant han hadde, kunne vise til politidokumenter han hadde sett. Saken ble tatt opp med Einar Aas, som besluttet at man ikke skulle gå videre med saken, ifølge dommen «av hensyn til informanten».

SAKEN SOM FORSVANT

En sprit- og narkotikasmugler vitnet også i rettssaken mot Jensen. Dommerne har lagt vekt på hans vitnemål, fordi han samarbeidet med Jensens barndomsvenn og gikk til Spesialenheten med sin informasjon. Han fortalte Spesialenheten at Jensen fikk betalt 500 kroner per kilo hasj av Cappelen og ga detaljerte opplysninger om Cappelens virksomhet, om barndomsvennen til Jensen, om samarbeidet mellom Cappelen og Jensen. Spesialenheten fant det hele troverdig, og kontaktet Kripos for råd. Kripos tok i mai 2011 over saken. Det fislet ifølge dommen bort.

Det er blitt kjent utenfor rettssalen at Spesialenheten henla saken etter å ha fått tilbakemelding fra Kripos.

Narkodømt om de tre Jensen-ryktene: – Vi synes det var helt vilt

AVLYTTET IKKE MØTE

Politiet var bare én riktig avgjørelse unna å få sin rykende pistol i saken da de i 2013 spanet på Jensen og Cappelen. De lå klar med video og fanget de to på bånd. Avlytting av møtet var også blitt foreslått. Av ukjent grunn, ble det ikke noe av. Hadde vi visst hva de to snakket om på det møtet, som var det siste mellom dem, hadde det neppe blitt noen ankesak.

Les mer: Oslo-politiet avvist da de ville avlytte Jensen-møte i bilen

MØTTES I BILEN: Eirik Jensen ble filmet da han satte seg inn i Gjermund Cappelens bil i Grønlandsleiret i Oslo. Foto: Politiet

Kommentar: Dette møtet skulle vært avlyttet

MÅTTE HA CAPPELENS HJELP

Ifølge dommerne ville ikke Spesialenheten hatt noen Jensen-sak uten Cappelen. To ganger tidligere undersøkte Spesialenheten forhold rundt Jensen. Begge gangene ble saken henlagt. Den tredje gangen lykkes granskerne. Jensen fikk 21 års fengsel. I dommen heter det at retten ikke er i tvil om at «Spesialenhetens etterforskning av Jensen (...) ikke hadde kommet i stand uten Cappelens forklaring.»

VG har sendt flere spørsmål til politimester Hans Sverre Sjøvold angående håndteringen av varsler om Jensen.

Blant annet: Kunne bedre rutiner for varslinger og hvordan man fulgte opp dem ha gjort at man kunne ha fanget opp Jensen tidligere?

Han svarer at dersom det skulle tilfalle Oslo politidistrikt ny informasjon i saken vil det bli oversendt Spesialenheten.

– Spørsmålene for øvrig vil være gjenstand for en ekstern gjennomgang, legger Sjøvold til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder