Ni strakstiltak for å nå alle med innvandrerbakgrunn

I skrivende stund er over 20 prosent av alle smittede i Norge født utenfor Norge, mens andelen innbyggere født i utlandet totalt ligger under 15 prosent. Mangel på tidlig og likeverdig informasjon som når ut til alle deler av innvandrerbefolkningen har vist seg å være en viktig årsak. Informasjon alene er imidlertid ikke nok.

HEGE LINNESTAD, leder for Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse, på vegne av fagrådet.

Myndigheter og frivillige har kastet seg rundt de siste ukene og laget informasjon tilpasset innvandrere med begrensede norskferdigheter. Regjeringen har erkjent at man ikke har nådd ut godt nok og det er gledelig at det nå er bevilget 6,6 millioner kr til frivillige organisasjoner, for at de skal bistå med å informere innvandrere om corona gjennom dertil egnede kanaler. 

Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse mener at det trengs en bredde av tiltak for å gi alle i innvandrerbefolkningen likeverdig tilgang til informasjon, helseveiledning og derigjennom også helsehjelp og har derfor sendt Helse- og omsorgsdepartementet en rekke anbefalinger til strakstiltak for å begrense smitten i særlig utsatte områder og blant særlig utsatte grupper.

Her gjengir vi ni av dem. Regjeringen må:

1. Uttrykke klart og jevnlig at de gjør det de kan for stoppe smittespredning og redde liv i alle deler av befolkningen. En konkret måte å vise det på er ved å avholde noen av de daglige pressekonferansene i deler av Oslo med høy innvandrerandel. 
2. Smittesituasjonen, helserådene og krisetiltakene endrer seg raskt. Regjeringen må sikre alle lik tilgang til deres pressekonferanser under coronakrisen ved at kvalifiserte tolker gir en muntlig oppsummering på de største innvandrerspråkene straks etter sending.
3. Opprette en nasjonal veiledningstelefon på ulike språk, for eksempel ved å ansette og trene opp helsestudenter med kompetanse på ulike språk og kulturer. 
4. Trykke plakater som retter seg mot barn og unge med bilder av eldre personer med utseende fra ulike land. Ansette elever på videregående skoler til å henge disse opp i sine nærmiljøer.
5. Gi en tydelig oppfordring til fastleger og alle som jobber i helsetjenestene om å bruke kvalifisert tolk i samtaler med pasienter og pårørende med begrensede norskkunnskaper. 
6. Fortsette å tilrettelegge og spre informasjon via ulike medier og kanaler (videosnutter, spotter, Podcast, tegneserier, muntlig overføring) 
7. Ansette personer med innvandrerbakgrunn som er aktive i innvandrerorganisasjoner til å spre informasjon om smittevern og hvor og hvordan man kan få helsehjelp, etter at de har gjennomgått et digitalt hurtigkurs i dette fra kvalifiserte fagpersoner.
8. Familier med lav inntekt og trange boforhold må tilbys et trygt botilbud hvis noen i familien er smittet, slik at de andre kan være i karantene utenfor hjemmet. Tomme hotellrom m.m. kan tas i bruk. 
9. Papirløse innvandrere er en særlig utsatt gruppe. De må tilbys trygg bolig og helsetjenester for å kunne beskytte seg selv og andre mot smitte, og for å ha tilgang til nødvendig helsehjelp. I tillegg vil fagrådet oppfordre alle kommuner til å nedsette kriseteam med representanter fra lokale innvandrerorganisasjoner, som kan informere om situasjonen i ulike innvandrergrupper og bistå med råd om hvilke tiltak som trengs for å nå ut til hele innvandrerbefolkningen under coronakrisen. 

Når krisen er over forventer fagrådet at ikke bare helsemyndighetene, men alle sektormyndigheter både nasjonalt og lokalt innarbeider hvordan man når ut til alle deler av innvandrerbefolkningen slik at alle innbyggere kan være trygge på at man blir ivaretatt i kriser.