KRITISK: Jarle Kanaris.

Debatt

Bytaxi svarer: – En app løser ikke problemet

Solberg-regjeringen demonterer drosjenæringen for å slippe til mobile applikasjoner fra multinasjonale selskaper.

JARLE KANARIS, styreleder i Bytaxi

I VG 12. mai uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at vi må våge å tenke nytt om taxi og «nå sørger vi for at det blir konkurranse i drosjenæringen. Med bedre konkurranse får passasjerene et bedre tilbud», og i fremtiden vil kunder «bestille drosje gjennom apper og andre teknologiske løsninger». Dale og Isaksen mener videre at «dagens drosjepriser er for høye og at mer konkurranse kan føre til billigere drosje». 

Dale og Isaksen sine uttalelser er i beste fall naive.

En app løser ikke problemet i gate- og holdeplassmarkedet som i Oslo er på omtrent fire millioner turer i året med en omsetning på over én milliard kroner. TØI sier at enten må gate- og holdeplassmarkedet forbys, noe som ikke er mulig, eller reguleres. Frislipp uten sentraltilknytning er det verste scenarioet. Dagens løsning er det nest verste scenarioet.  

les også

Vi må våge å tenke nytt om taxi

Fasiten i Oslo etter dereguleringen i 1998 er syv drosjesentraler og hundrevis av flere løyver enn da Oslo Taxi hadde monopol. Enkelte sentraler har priser som er 40 prosent over prisregulerte områder. Kvaliteten er synkende og de best kvalifiserte sjåførene søker seg vekk fra næringen. Ikke så rart når sjåførene arbeider omtrent to årsverk i året med helgejobbing og tjener under lønnsgjennomsnittet (SSB). Dette er manglende behovsprøving og markedstenkning i praksis.  

Bytaxi er enig med regjeringen og er positive til tiltak som kan øke kvaliteten og seriøsiteten. Videre er vi positive til utvikling av innovative forretningsmodeller, som kan gi et økt mangfold i tjenestetilbudet. Derfor stiller vi oss bak regjeringens uttrykte målsetning i høringsnotatet og lovforslaget:

• «legge til rette for velfungerende konkurranse i drosjemarkedet, som skal bidra til gode tilbud for de reisende»,

• «sikre et drosjetilbud i hele landet» og

• «ivareta de reisendes sikkerhet og bidra til at vi har en ryddig og seriøs drosjenæring».  

les også

Uredelige statsråder om taxipriser

Selv om dette er en velbegrunnet forventning i et velfungerende marked, vil ikke denne forventningen slå til i markeder som ikke er selvregulerende. Det eksisterer en rekke former for markedssvikt i det norske drosjemarkedet. Drosjemarkedet er derfor et godt eksempel på et marked som ikke er selvregulerende. 

I sin rapport «Et drosjemarked for fremtiden» av 2015 konkluderer Konkurransetilsynet med at alle former for markedssvikt er tilstede i drosjemarkedet: «Drosjenæringen har utpreget seg ved tilstedeværelsen av nærmest alle disse hovedårsakene til markedssvikt. Dette innebærer at et helt uregulert marked ikke ville gitt et samfunnsmessig optimalt resultat.»

Forbrukerrådet sin rapport «Taxiutredning – Høring om taximarkedet på konkurranseutsatte steder i Norge 2013» gjorde blant annet følgende funn: «Et av de mest oppsiktsvekkende trekkene ved markedet er at prisene stiger når tilbudet øker». 

Oslo Economics konkluderer i sin rapport «Behov for antallsregulering av drosjeløyver – en samfunnsøkonomisk analyse» 2017 med bl.a.: «Særlig i spotmarkedet er det grunn til å tro at et frislipp som gir økt tilbud ikke vil gi lavere priser». 

les også

Skaper svenske tilstander i taxibransjen

TØI har nylig levert en rapport som ser på drosjeregulering i norske byer. Et av funnene fra utredningen er blant annet at det er «lite grunnlag for priskonkurranse for turer praiet på gate eller holdeplass, og at dette peker i retning av at kundene er bedre tjent med at det innføres maksimalpriser i disse delmarkedene».

At Dale og Isaksen bekymrer seg for at omsetningen i drosjenæringen går ned og at færre benytter drosje burde brukes til noe positivt all den tid politikerne og innbyggerne ønsker bedre lokalmiljø, færre privatbiler og mindre kjøring i sentrumsgatene. Hadde løyvemyndighetene foretatt en reell behovsprøving og redusert antall løyver når kundene flytter seg over til kollektivtransport, slik at antall turer per bil ikke reduseres selv om kundene reiser mer kollektivt, er mindre drosjeturer en vinn vinn situasjon for alle involverte, ikke minst for miljøet.

I tillegg er det viktig å påpeke at drosjetjenester er transport av mennesker, og at kundegruppen er svært sammensatt. Mange kunder er dessuten helt avhengig av drosje i hverdagen for å sikre egen mobilitet. Dette gjelder særlig sårbare kundegrupper som eldre, pasienter, funksjonshemmede, skoleelever/barn osv. 

les også

Regjeringen Solberg bagatelliserer taksameterets betydning i drosjebiler

Det er derfor helt nødvendig at samfunnet har tillit til at drosjenæringen utfører transportoppdraget på en profesjonell, trygg og tillitsvekkende måte. For å sikre en seriøs, profesjonell og ryddig drosjenæring, er det derfor viktig å stille strenge krav til både løyvehavere og sjåfører. Samtidig er det viktig å ha effektive kontrollordninger for å luke ut useriøse aktører.

For å bøte på utviklingen de senere årene med økte priser og redusert kvalitet trenger vi ikke mer av det som ikke virker, men en strengere regulering som legger til rette for forutsigbarhet og gode kundeopplevelser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder