BARBESØK: – Jeg fant bare to gjester som innrømmet at de drakk noe så vederstyggelig som pils. De sa det med en unnskyldende tone, som om de bannet i kirken, skriver Øystein Lie. Foto: DAVID W CERNY / X01548

Debatt

Prisen for pilsen

Kanskje det er på tide å bestille en helt vanlig pils uten å få en øl-leksjon av mannen i skjegg bak bardisken?

ØYSTEIN LIE, frilanser

En må nesten ha vært medlem av Jehovas Vitner eller levd under en stein hvis en ikke har fått med seg ølbryggingens gjenoppstandelse i dette landet. På midten av 2000-tallet begynte vi å brygge landet for alvor. Vi tok tilbake det håndverk det er å brygge ølet selv, en kunst som attpåtil ble nedfelt i Gulatingsloven for over tusen år siden. På høy tid, vil mange si. Mikrobryggerier dukket opp hist og her, og vi fikk smaken på godt hjemmebrygget øl igjen.

Jeg var sent ute, men i 2011 satt jeg i det aller helligste hos Nøgne Ø i Grimstad. På denne tiden hadde jeg egentlig gitt opp ølet for lengs. Øl var liksom ikke bra nok, det var vin det gikk i. Øl fylte meg med en søt kvalme jeg var gått lei av. Ikke smakte det særlig godt heller. Det var vomfyll. Industriølet var i bunn og grunn gørr kjedelig. Det var få, om noen, forskjeller mellom Ringnes, Dahls eller Borgs øl, det smakte det samme uansett: lyst, tynt skvip.

Øystein Lie Foto: Geir Otto Johansen / Camilla Norli

Så landet en duggfrisk øl foran meg på Nøgne Ø. Jeg visste ikke hva jeg drakk, men det stakk i ganen og det stakk godt. Det var smaken av humle som var det bitre, som jeg hadde falt for. Jeg begynte å drikke IPA, for i den var det humle i massevis, ble jeg fortalt. Jeg fikk høre at humlen hadde konserverende egenskaper, ut over det å gi en bitter ettersmak. At det var britene som var de første som fant ut at det var lurt å bruke blomsten fra slyngplanten når de fraktet ølet over til kolonilandet sitt, India, derav navnet Indian Pale Ale. Ølet holdt hele veien over havet og enda noen måneder til.

Til min forundring fant jeg ut at Saison passet til fisk. Jeg trengte ikke lenger å ty til hvitvin. Dobbel IPA, ja til og med Trippel IPA gikk ned. Stout også. Men aldri mer pils.

les også

Einar Tørnquist: Kan være en skikkelig grinebiter

Pluss content

Da den danske avisen Weekendavisen nylig besøkte kultbaren Himmeriget på Åboulevard i København, telte de seg frem til 999 ulike typer øl. Bare tre av disse var vanlige pilstyper. Pils, som før var det mest vanlige av alle øltyper, var blitt redusert til en pariakaste i ølets hierarkiske himmerike.

Da jeg besøkte den sagnomsuste baren for drøyt ett år siden, satt ølnerder som hadde Bokkereyder i sin egen, private ølkjeller, og som drakk Cantillon blåbær lambic med den største andakt. Som snakket om øl med full body og ølnavn like lange som våre kongebarn – Imperial Biscotti Break Double Barrel og slike.

Jeg fant bare to gjester som innrømmet at de drakk noe så vederstyggelig som pils. De sa det med en unnskyldende tone, som om de bannet i kirken.

les også

Stor test: Julens 50 beste øl

Pluss content

Men selvfølgelig. Det måtte jo skje før eller siden. Pendelen svinger til en side, men alle vet at den vil svinge tilbake. Weekendavisen forteller at selv de mest innbitte bryggerne og øl-ekspertene nå roper et varsku. Christian Andersen, som vant Den Danske Ølpris i 2014, har sammen med bryggeren Jens Eikren, nylig gitt ut boken «Den nøgne øl - Bogen om pilsener». Deres budskap er at pilsen ikke bare er blitt oversett, men også forvekslet med billig industriøl som Carlsberg, Heineken og Corona.

For å understreke budskapet, har de to valfartet til USA, Tyskland og Tsjekkia, og samlet ti oppskrifter på klassiske pilstyper som kan brygges, åkkesom om en er en kyndig brygger med øltanker store som drivstofftanker på et romskip - eller bare driver på hobbybasis ved hjelp av små kjeler i en kjeller. Problemet med pilsen, mener forfatterne, er at den ikke er blitt snakket om. I humlefetisjen har vi rett og slett glemt at pilsen også er et håndverk, så god som alt annet som brygges. Pilsen er isteden blitt fiende nummer én. Syndebukken.

«Pilsneren har ikke et moderne, tydelig språk, ingen estetiske tegn og finnes knapt i sosiale medier,» sier Christian Andersen til avisen.

les også

Derfor smaker øl annerledes for kvinner

Det kan trolig ta sin tid før pilsen får sin renessanse her hjemme. For ikke så lenge siden kom jeg i snakk med en som hadde bedt om en enkel pils. Mannen i baren satte blikket i vedkommende, før han skjenket i et glass. Men ølet dekket bare så vidt bunnen. «Smak», beordret han. Han hadde laget ølet selv skyndte han seg å si, og det smakte så mye bedre enn den pilsen som hun hadde bestilt. Hun drakk aller høfligst, satte glasset fra seg og ba likevel om pils. Bartenderen svarte med å gi henne enda en smaksprøve, og nok en leksjon over dette bryggerølets overlegenhet og humlens, gjærets og maltets unike egenskaper. Men det ble pils til sist, likevel.

Mens jeg drakk med stadig grådigere slurker på Nøgne Ø, satte daværende sjefsbrygger Kjetil Jikiun seg ned ved siden av. Jikiun er på mange vis Mr. Øl i Norge, og har vunnet de priser som er mulig å vinne. Han ville ikke høre snakk om at noen typer øl er bedre enn andre, forutsatt at de var brygget bra. 

– Smaken, hva en liker eller ikke liker, sa Jikiun og la til: 

– Den handler om hvilke gener du har. Det er ingen smak som er bedre enn andres. Det er bare tull.

I kveld har jeg gått forbi alle de merkelige øltypene i butikkhyllene. De som heter det mest utroligste, og har de tøffeste logoene på seg. Jeg har holdt klokelig avstand fra industriølet, og funnet en iskald pils. En som ikke ser så aller verst ut. Når jeg kommer hjem skal jeg sette føttene på skammelen, og ikke lenger skamme meg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder