HOMOTERAPI: – Det er en skam at vi prater om dette i Norge i 2019. Vi er alle like mye verdt, uansett hvem vi elsker, skriver Amal Aden. Foto: Lien, Kyrre

Debatt

Amal Aden: – Nei til homoterapi

Jeg har flere ganger fått tilbud om homoterapi, men har takket nei. Jeg har venner både her i Norge, Nederland og England som har forsøkt homoterapi, alle sitter igjen med kun negative erfaringer.

AMAL ADEN, forfatter og foredragsholder

Mitt Norge – landet som tok imot meg, og som jeg elsker – landet som har gitt meg alt jeg trenger. Hver gang vi snakket om norske verdier blir jeg stolt av Norge. Stolt over at jeg kan leve som en fri person, skrive det jeg vil og gifte meg med den jeg vil – dette er mitt Norge. Jeg kjenner ofte på at jeg er heldig som bor i dette landet.

Som foredragsholder reiser jeg mye rundt i landet og møter mange forskjellige mennesker. Noen har kommet hit som meg fra et annet land, noen er født her, men har foreldre som har kommet hit, mens andre er etnisk norske. Jeg ser og hører historier som gjør stort inntrykk på meg; unge mennesker som sliter med angst og depresjoner fordi de ikke blir akseptert for den de er, de tilhører et miljø som ikke vil akseptere at de har venner av et annet kjønn, at de er forelsket eller «det verste av det verste» at de elsker en person av samme kjønn. Mange ungdommer jeg møter, som har en legning som andre ikke aksepterer, er redd for at Gud kan straffe dem etter døden.

les også

Venstre: Garanterer homoterapi-forbud

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land, og de fleste av oss har det bra, har vi fortsatt en lang vei å gå når det gjelder mennesker med en annen legning. «Homo» er fortsatt et skjellsord i norske skolegårder. For mange er det helt greit å ha en annen legning, de har foreldre og andre som støtter dem for den de er, men alle er dessverre ikke så heldige – her er noen jeg har møtt:

Jente, lesbisk – 9. klasse, etnisk norsk:
Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å fortelle foreldrene mine at jeg liker jenter. Den dagen det var Pride kjørte mamma, tante og jeg forbi noen med regnbueflagg, da sa mamma til tante: «Heldigvis har vi friske barn» og tante svarte «Ja, takk Gud for det». Jeg satt bak i bilen og gråt inni meg.   

Jente, bifil – 1. år videregående, etnisk norsk:
Mine foreldre mener at å være bifil er en fase som går over. Moren min sier at jeg må være sterk og ignorere mine følelser for jenter – det er ikke normalt. Moren min har foreslått at jeg kan gifte meg med en mann rett etter videregående – da kommer jeg til å glemme «dette jente greiene». 

Historiene er mange. Jeg er vant med at personer som har kommet fra andre land kan ha slike holdninger, men jeg har blitt overrasket over hvor mange etnisk norske det er som har slike holdninger. Jeg vet at det er mange som har slike holdninger av religiøse grunner, men er virkelig religionen viktigere enn hvordan ditt eget barn har det og føler? Hvor ble det av menneskeverdet og nestekjærligheten? 

les også

KrF-topp: Homoterapi-forbud truer trosfriheten

Hvordan kan noen si at jeg ikke er like mye verdt som dem fordi jeg elsker min kone? Hvorfor mener de at slike som meg må gå i homoterapi, hvorfor mener de at de er et bedre menneske enn meg bare på grunn av hvem jeg elsker? Som muslim og åpen lesbisk er jeg vant til både hat, hets, sjikane og bønn. 

Jeg har flere ganger fått tilbud om homoterapi, men har takket nei. Jeg har venner både her i Norge, Nederland og England som har forsøkt homoterapi, alle sitter igjen med kun negative erfaringer. Noen forteller meg at grunnen til at de forsøkte homoterapi er at de ikke klarer å akseptere seg selv og sin legning og at de frykter helvete. De er også under svært stort press fra familie, slekt og miljø. Bare det at noen mistenker at du er homofil kan få familien din til å reagere.

Flere av de jeg har snakket med har tidligere vært på koranskoler for å bli «helbredet» for sin homofili. Mange er redd for å bli utestengt fra familien og resten av miljøet hvis de ikke forsøker å bli «helbredet».  Det er så mange triste historier der ute. Jeg har homofile venner med store psykiske problemer eller rusproblemer. Jeg har også venner som ikke lever lenger, som har tatt sine egne liv, på grunn av sin legning. Det er sårt og vanskelig å komme fra lukkede miljøer som ikke respekterer den du er, det er vanskelig og vondt å stå alene med slike følelser. 

Dette handler om mennesker som sliter fra før, og som er i en ekstrem sårbar situasjon. Det siste de trenger å høre er at de ikke er bra nok, at en eldre religiøs mann skal sitte foran deg og si at du ikke kan elske den du vil, fordi Gud liker det ikke. Da er spørsmålet, hvorfor har Gud skapt oss hvis han misliker oss?

Det er bare noen få dager siden er religiøs somalisk dame ringte meg og sa at djevelen har tatt kontroll over kroppen min, at jeg er besatt. Det er ikke riktig å ha følelser for en av samme kjønn. Hun mente at jeg trengte behandling og hjelp, og at løsningen for meg var at jeg enten måtte lese Koranen selv, eller at jeg burde be noen andre lese for meg.

Behandling og hjelp er bra hvis dette handler om å få hjelp til å akseptere og elske seg selv, uansett hvilken legning du har. Men, hvis dette handler om at du skal behandles for din legning, at du ikke får lov til være den du egentlig er, er det ikke en god behandling.

Det er en skam at vi prater om dette i Norge i 2019. Vi er alle like mye verdt, uansett hvem vi elsker. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder