Kommentar

Jeg er i karantene fordi jeg bor i Oslo

Av Astrid Meland

Foto: Tegning: Roar Hagen

SURNADAL (VG) Det er lett å forstå at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre. Men jeg kan bryte karantenen og ha loven på min side.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 16 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Da coronaen kom, gjorde jeg akkurat det myndighetene senere frarådet. Jeg reiste hjem. Fra Oslo til Nordmøre.

Heldigvis har vi hus og ikke hytte, fordi mannen min jobber her. Jeg kan altså bo sju timer unna «Gotham city» i Oslo, hvor vi leser horror-historier om at marka er full og folk jogger svettende i kø.

Den kollektive lengsel etter mer luft, har ført til at en rekke kommuner i hele landet har innført egne karanteneordninger som går mye lenger enn myndighetene sentralt vil.

I Nord-Norge har ordningen til og med fått et eget navn. De kaller de det «søringkarantene».

Jeg og familien er i karantene i to uker, siden jeg ankom fra Oslo. Det betyr at vi ikke kan omgås folk, handle eller jogge svettende forbi folkemengder.

Men dette har ikke kommunene lov til, sier Erna Solberg, helseministeren, justisministeren, NHO, LO, FHI og stort sett alle som er noe. Ifølge jusprofessor Hans Petter Graver har de rett. Han sier til NRK at kommunene ikke kan sette folk i karantene eller forby innreise.

Myndighetene truer og lokker. Men de får ikke kommunene til å avvikle ordningene.

Det er ikke så vanskelig å forstå kommunene.

I Wuhan i Kina rakk visstnok fem millioner kinesere å dra ut av byen før myndighetene innførte «lock down.» Slik ble smitten spredd.

Kommuner som ligger unna coronaens norske episenter, gjør dette for å verne seg. En av de kommunene som går lengst, er Båtsfjord, hvor de har vakt ved kommunegrensen. Det skriver ordfører Ronald Wærnes (Sp) i en kronikk i Nordlys.

Men Båtsfjord bruker bare samme tankegang som Norge. Nasjonale myndigheter har satt folk som kom fra Østerrike og Italia i karantene. Slik tenker også ordfører Wærnes. Viruset bryr seg ikke om landegrenser.

Og ordførere i byer som Alta, Harstad, Bodø og Tromsø står derfor hardt på sitt for å beholde sine restriktive tiltak.

De argumenterer med at de ikke har mange intensivplasser, men store avstander.

les også

LES OGSÅ: Alstahaug kommune sender alle som har vært i Oslo eller Viken i karantene

Mange har sikkert hørt historien om Tyfoid-Mary, en irsk kokke som spredde tyfoidfeber til over 50 personer. Hun var selv uten symptomer.

Slik er nok også de farlige corona-smitterne. Folk som føler seg friske.

Da jeg dro hjem, virket ikke coronaen fullt så skremmende som nå.

Men i ettertid har jeg skjønt at jeg kunne blitt en lokal variant av Tyfoid-Mary.

Et par dager før jeg dro hjem, hadde jeg en ikke corona-sertifisert samtale med arbeidsministeren, mens Erna Solberg og resten av corona-eliten suste like bak meg. Et par dager før det, håndhilste jeg på en i Frp som nå har fått samme diagnose. Og enda før det igjen, satt jeg ved siden av en statssekretær i Høyre, som og er smittet.

Sånn sett er jeg litt glad for at kommunen påla oss karantene. Vi venter med å besøke familie til vi helt sikkert er sykdomsfrie. Matvarene bringes av svigerfar.

Uten «søringkarantenen» kunne jeg blitt Corona-Astrid på Nordmøre.

Smittevern er da også for en stor del et kommunalt ansvar. Vi trenger ikke strømlinjeformede, nasjonale regler for alle tiltak. Landet er forskjellig.

Det virket for eksempel lurt at skoler i hardt rammede bygder i Gudbrandsdalen stengte før den nasjonale skolestengningen. Det hadde vært meningsløst å stenge skolene i Finnmark samtidig.

Hele Norge trenger heller ikke forby skjenking og stenge fotballbaner, selv om Oslo gjør det. På Nordmøre kan man svette og jogge så mye man vil, uten å treffe et menneske.

Samtidig: Kommunene kan ikke bryte loven.

Noen av corona-forskriftene som er vedtatt kommunalt, er dessuten bare egnet til å skape mer forvirring. Som i Fauske, hvor det nå er straffbart for voksne å ikke jevnlig veilede om personlige hygienetiltak, ifølge Rett24.

Det virker like uklokt som å utplassere vakter på egne kommunegrenser.

En mer fornuftig tilnærming fra kommunenes side vil være å be folk følge allmenne helseråd gitt av folkehelsemyndighetene.

Kommunene kan oppfordre folk til å holder seg hjemme i 14 dager når de kommer sørfra. Den som tenker på å bryte den anbefalte karantenen, får sikkert nok skjeve blikk til å holde seg hjemme. Vi trenger altså ikke å blande inn juss.

I en krisetid må vi ha noen enkle, felles regler som er like over hele landet.

Og på et tidspunkt skal de flertallet av oss uansett ha corona. Folkehelsa tror ikke den er mulig å stoppe. Epidemien er ikke over før opp mot 60 prosent av oss er smittet (eller vi får vaksine). Da er befolkningen immun og sykdommen dør ut.

Det kan være at folk i en liten gjenstridige bygder eller ti, klarer å holde coronaen unna. Men historien om «2022, da coronaen endelig nådde Nordmøre», høres heller ikke ufarlig ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder