KRITISK: Tove Smaadahl er leder i Krisesentersekretariatet.

Debatt

Tannløs handlingsplan mot voldtekt

Voldtekten. Anmeldelsen. Etterforskningen. Ventetiden. Henleggelsen. Tiltalen. Rettssaken. Dommen. Stillheten. Fire års ventetid er over. Mandag lanserte regjeringen den etterlengtede handlingsplanen mot voldtekt. Planen er skuffende lite konkret og tiltaksløs.

TOVE SMAADAHL, leder i Krisesentersekretariatet.

Tanja Arntsen (46) stod frem med sin voldtektshistorie i VG i fjor. I tre år kjempet hun om å bli trodd. – Det handler om ekte mennesker bak tallene, og det kommer ikke frem i handlingsplanen, sier Tanja Arntsen til VG etter lanseringen på mandag. Hennes historie er dessverre en av mange.

I en kronikk i VG skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og justis- og innvandringsminister Jon Georg Dale om hvordan regjeringen har levert et historisk løft av norsk politi i forbindelse med lanseringen. Det provoserer.

Nesten en tredjedel av de som har blitt utsatt for en voldtekt har aldri fortalt om den til noen. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, og nesten ingen fører til domfellelse. Sakene blir ikke ferdigstilt innen rimelig tid og får alt for lang behandlingstid. Strasak-rapporten for 2018 viser en svært lav oppklaringsprosent for voldtekt. Bare 33 % av sakene ble oppklart i fjor.

Konsekvensene for den voldsutsatte er svært alvorlige. Her er det snakk om personer som har gått til et skritt å anmelde en person som vanligvis er i en nær relasjon.

les også

Tanja om den nye handlingsplanen mot voldtekt: – Det er ekte mennesker bak tallene

Flere steder i landet har politiet slått alarm om manglende bemanning. Politiets Fellesforbund har tidligere i år beskrevet situasjonen som «helt uholdbar». Riksadvokatens føringer for straffesaksbehandlingen i 2019 er rykende fersk og klinkende klar - mishandling i nære relasjoner og alvorlige seksuallovbrudd skal prioriteres. Den manglende prioriteringen av vold- og overgrepssaker i politiet, setter liv og helse i fare. Det er pinlig at Norges øverste påtaleansvarlig ikke blir tatt på alvor. 

Det er på høy tid at regjeringen iverksetter strakstiltak som vil gi politiet en reell mulighet til å prioritere sakene så høyt som det riksadvokaten krever.

De to statsrådene skriver videre i VG at 44 % av de anmeldte voldtektene skjedde i forbindelse med fest og uteliv. Det er positivt at regjeringen ønsker å rette fokus mot skolen og holdninger blant unge gutter. Ettersom kun 10 % anmelder voldtekt, gir ikke nødvendigvis disse tallene et tilstrekkelig bilde. De fleste voldtekter blir begått av noen man kjenner (86 %) og 40 % av de som rapporterer om voldtekt, sier at det var partneren eller ekspartneren som sto bak. 

les også

Voldtekt skader individet, men rammer et samfunn

Ny forskning viser at følelser og fordommer påvirker utfallet i voldtektssaker. Det gis lavere straff dersom voldtektsofre kjenner sine overgripere, dersom en voldtekt begås innendørs, på fest eller av en etnisk nordmann. Det er altså ikke bare unge gutters holdninger som en slik handlingsplan bør rette fokuset mot. Holdninger i det norske rettssystemet er et problem for rettsikkerheten.

Krisesentrene er viktige rådgivnings- og hjelpeinstanser for volds- og overgrepsutsatte og må styrkes. Flere som kommer til krisesentrene har erfaring med seksuelle overgrep av en de er i en nær relasjon til. Det har ikke vært en nedgang i antall personer som oppsøker krisesentrene.
Når flere saker avdekkes, skal samfunnet stå klare til å bistå de som har vært utsatt. Det må legges til rette for et likeverdig og helhetlig hjelpetilbud og for at flere utsatte skal få god hjelp til å etablere seg på ny, til å komme videre med livene sine.

les også

«Liv» skulle fått hjelp

I planen står det at hjelpetilbudene til de utsatte skal styrkes ved hjelp av følgende tiltak: 

«…Overgrepsmottakene gjøres bedre kjent for publikum. Incestsentrene, krisesentrene og støttesentrene for kriminalutsatte skal styrkes, slik at voldtekts utsatte får bedre oppfølging». 

Det står ikke noe i planen om hvordan disse tilbudene skal styrkes, bortsett fra at det skal sørges for at den faglige veilederen for innholdet i krisesentertilbudet også er rettet mot utsatte for voldtekt. I tillegg står det at barne- og likestillingsdepartementet skal bidra til at sentrene mot incest og seksuelle overgrep, krisesentrene og overgrepsmottakene får god kunnskap om hverandres rolle kompetanse og ansvar. Det vil i realiteten si at departementet kan hake av for gjennomført tiltak ved å nedsette et samarbeidsforum med de aktuelle hjelpeinstansene. Dette er ikke godt nok. 

les også

Kine Guttormsen og Tanja Arntsen anmeldte samme mann for voldtekt: – Vi ønsker å hjelpe andre

Krisesentrene må sikres tilstrekkelig og forutsigbare ressurser. Vi har ved flere anledninger utrykt vår bekymring for utviklingen av krisesentertilbudet som et lavterskeltilbud, på grunn av sentralisering og kommunalisering av tilbudet. Krisesenterdekningen i landet som helhet må undersøkes og det må igangsettes tiltak der dekningen er for dårlig.

En handlingsplan må reflektere sårbare gruppers spesielle behov.

Det samiske samfunn rapporterer om høyere tall på voldsutsatthet enn befolkningen for øvrig. Halvparten av samiske kvinner har ifølge Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter opplevd vold. 1 av 5 samiske kvinner opplyser at de har opplevd seksualisert vold. Disse tallene viser at myndighetene har sviktet det samiske samfunn. 

Situasjonen er alvorlig. I Tysfjordsaken var det de overgrepsutsatte som selv måtte stå frem å ta affære før systemet begynte å reagere. Det samiske samfunn ønsker endring. Å stoppe vold er det aller viktigste nå fremover. Nå må myndighetene handle.

les også

Tanja om den nye handlingsplanen mot voldtekt: – Det er ekte mennesker bak tallene

Samisk krise- og incestsenter i Karasjok, som er det eneste i Norge som gir et tilbud rettet spesielt mot den samiske befolkningen, ble nedlagt i fjor. Det må sikres et godt tilbud til den samiske befolkningen, som ivaretar hensynet til samisk språk og kultur.  

Kjære statsråder, dere representerer sju departementer. For å stoppe og forebygge voldtekt kreves det en ekstraordinær innsats med høy prioritet og økonomiske ressurser. 

Vi ønsker oss en regjering som tar ansvar og en handlingsplan som forplikter. Vi ønsker oss tiltak som tilsier at dere er ansvarlige for utsattes rettssikkerhet. Tiltak som gir utsatte en rød løper inn i hjelpeapparatet. Vi trenger også en samtykkelov som tar voldtekt på alvor.  

Handlingsplanen må ikke bli regjeringens alibi for å svikte de utsatte. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder