UANSVARLIGE? – Ingen regjering har brukt så mye oljepenger som Solberg-regjeringen. Det er selvsagt deilig å la være å prioritere. Problemet er at det ikke går i lengden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Bringedal

Debatt

Ansvarligheten som forsvant

Høyre har solgt rollen som ansvarlig styringsparti i bytte mot fortsatt regjeringsmakt. Nå åpner de også for å skrote handlingsregelen.

Publisert:

HANNAH GITMARK, fagrådgiver i Tankesmien Agenda

Når fire partier skal bli enige om sine hjertesaker og samtidig overvinne de vanskelige tingene som skiller dem fra hverandre er det spesielt en bekymring som melder seg: Det blir dyrt. Det er også det etterlatte inntrykket av den nye Granavold-plattformen. KrF har fått gjennomslag for å innskrenke kvinners aborttilgang. I tillegg kommer en rekke tiltak med høy prislapp: økning av engangsstønaden for studenter som får barn, kraftig økning av barnetrygden, økt bostøtte og flere pedagoger i barnehagene.

Samtidig lover regjeringen å fortsette kuttene i skatter og avgifter: eiendomsskatten, formuesskatten og bompengene skal reduseres. Det gir et enormt gap mellom inntekter og utgifter.

les også

VG MENER: Den gylne regelen

Det har imidlertid ikke stoppet den blåblå regjeringen før. Istedenfor å prioritere har de nemlig tydd til tilgangen på landets magiske smøremiddel, nemlig oljepenger. Dette til tross for at statsminister Erna Solberg i 2013 lovet at norsk økonomi ikke ville bli påvirket av et regjeringssamarbeid med Frp: «Ansvarlighet sitter i ryggmargen vår».

Der Frp som kjent alltid har ivret for høyere oljepengebruk, har konservative Høyre historisk vært en garantist for en ansvarlig økonomisk politikk.

Hannah Gitmark.

Det er bare det at den ansvarligheten ikke satt så hardt fast. Ingen regjering har brukt så mye oljepenger som Solberg-regjeringen. I 2001 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, altså den andelen oljepenger brukt for å dekke inn manglende inntekter i budsjettet, 1,4 prosent av BNP, i 2006 2,6. I dag utgjør det 7,5 prosent: Hver sjette krone på statsbudsjettet finansieres i dag over oljefondet, men det i 2006 var hver tiende krone. Økonomien er altså blitt stadig mer oljeavhengig.

Den massive pengebruken under denne regjeringen innebærer at nedtrappingen av oljepengene må starte tidligere enn forventet, skal vi holde 3-prosents målet på sikt. Det gjør at de som skal styre norske finanser i årene som kommer må prioritere langt tøffere enn forutsatt, slik Thøgersen-utvalget viste i 2016.

les også

Topp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag: Klart i strid med budsjettreglene

Ingenting å frykte, tenker noen: Regjeringen holder seg innenfor den hellige handlingsregelen – den tilnærmet tverrpolitiske avtalen om å ikke bruke enn tre prosent av avkastningen av oljefondet til å dekke oljefondets utgifter. I Granavold-plattformen heller regjeringen kaldt blod i årene på dem. Her åpner de som historiens første regjering nemlig for å dekke milliardutgifter under streken, altså med midler fra oljefondet, men utenom handlingsregelen. Årsaken er behovet for å erstatte den forliste fregatten KNM Helge Ingstad (fire milliarder) og finansieringen av nytt regjeringskvartal (15 milliarder). Fredag utdypet finanspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim: «Det handler om å kunne få gjort noen store investeringer i det staten eier, og som det er vanskelig å få forsikret, uten å måtte ta ned aktiviteten på andre ting». Eller med andre ord: ja takk, begge deler.

Det er selvsagt deilig å la være å prioritere. Problemet er at det ikke går i lengden. Man kan selvsagt være uenige i resultatet av dem, men politikkens oppgave er å gjøre avveininger mellom det som ofte er flere gode hensyn.

Da den rødgrønne regjeringen investerte i nye jagerfly på nesten 70 milliarder kroner mente Frp utgiften burde tas under streken. Det ble avvist: «Når vi enkelte år skal bevilge fire milliarder kroner oppå et forsvarsbudsjett, som allerede i utgangspunktet er Europas høyeste per innbygger, må det få konsekvenser for noe. Det blir mindre penger til helse, skole, samferdsel og andre oppgaver (…) Men vi har en handlingsregel, og den vil vi forholde oss til, ikke minst fordi den er disiplinerende overfor hele samfunnet», sa forsvarsminister Espen Barth Eide, før han la til: «Etter det jeg forstår er også Høyre enig i dette».

Nå vet vi fasiten.

les også

Verden sett fra Lorry (et utested i Oslo)

Den sittende regjeringens uansvarlige holdning til oljepengebruk skyldes først og fremst to ting. For det første en mangel på prioritere og effektivisere. Reformer som skulle modernisert offentlig sektor for framtida har ikke vært vellykkede. Byråkratiet har vokst, men de store omstillingene lar vente på seg. For det andre har denne regjeringen gjennomført store skattekutt med skjev fordelingsprofil. Gavepakker til landets rikeste har redusert statens inntekter, uten at det har hatt noen beviselig effekt på verken investeringer eller arbeidsplasser. På denne måten har regjeringen ført økonomien inn i en ond spiral, der prioriteringer ikke gjøres og oljepengebruken på sikt vil øke enda mer.

Med andre ord: Mens behovet for oljepenger går opp, går tilgjengeligheten av oljepenger ned. Dette er penger fellesskapet har satt av fordi vi trenger dem i framtida når inntektene synker og utgiftene øker.  

For som vi vet: I framtida truer noen mørke skyer. Kort oppsummert må vi gjøre mer, for mindre. Fallende oljeinntekter og flere eldre gir lavere inntekter og høyere utgifter. Innvandring og teknologisk utvikling stiller nye krav til oss. Norsk økonomi må omstilles til mer bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser. Våre forventninger til velferdstjenestene øker. Alt dette skal håndteres med en lavere andel av befolkningen i arbeidsfør alder. Tar vi de riktige valgene er det imidlertid ingen grunn til panikk. Det krever imidlertid at vi investerer i en kompetent befolkning i framtida og i teknologi, og at vi lager et skattesystem som stimulerer til verdiskaping uten å gi negative fordelingsvirkninger. Isteden har denne regjeringen sløst bort det finansielle handlingsrommet vi har hatt til dette, ved å kutte i skattene til de som har mest, finansiert av framtidige generasjoners sparebøsse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder