TASTATUR-MOBBING: Mennesker med minoritetsbakgrunn sjikaneres oftere enn befolkningen for øvrig, ifølge en ny rapport.

TASTATUR-MOBBING: Mennesker med minoritetsbakgrunn sjikaneres oftere enn befolkningen for øvrig, ifølge en ny rapport. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Leder

Slå ned på hat

Fordommer mot medmennesker og fravær av normal folkeskikk er dessverre mer utbredt blant folk flest enn vi liker å tro, ifølge en ny studie.

En undersøkelse om hatefulle ytringer mot minoritetsgrupper i Norge, som ble publisert i går, er deprimerende lesning. I 2019 er det urovekkende at en så stor andel blant oss fortsatt forfekter en toleranse på steinaldernivå.

På oppdrag fra Bufdir har Institutt for Samfunnsforskning (ISF) undersøkt erfaringer med hat og hets i ulike grupper av befolkningen. Rapporten er den første i sitt slag som kartlegger personlige erfaringer med hatefulle ytringer i Norge.

Dessverre viser studien at slike ytringer er et utbredt fenomen, og at de fremsettes på flere arenaer. Ikke uventet topper sosiale medier og internett den nedslående statistikken, men en del opplever også hatprat på sin egen arbeidsplass.

les også

Ikke glem T-en i LHBTI!

Verst synes slike nedrigheter og trusler å ramme lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Av disse, som gjerne går under fellesbenevnelsen LHBT-personer, opplever hver fjerde å bli utsatt for hatefulle ytringer, ifølge undersøkelsen. 23 prosent av LHBT-personene som har blitt intervjuet, svarer at de i løpet av det siste året har opplevd å bli utsatt for ytringer de mener er hatefulle. Hva befolkningen ellers angår, sier ti prosent at de har vært eksponert for slike ytringer. 15 prosent av LHBT-personene oppgir at de i samme perioder er blitt utsatt for konkrete trusler.

les også

Hatet som truer samfunnet

Disse utfallene overfor LHBT-personer føyer seg inn i et mønster der skremmende mange i minoritetsmiljøer opplever hatefulle angrep. Konsekvensen er at de blir utrygge og skremmes til å trekke seg fra det offentlige ordskiftet. Heldigvis er det noen som reagerer helt motsatt, og bruker hatytringene som mobilisering for økt engasjement.

Studien omfatter også mennesker med annen religiøs bakgrunn enn tradisjonell vestlig kristendom, personer med innvandrerbakgrunn, urfolk, nasjonale minoriteter og folk med varig nedsatt funksjonsevne. Representanter fra alle disse grupperingene har i større grad enn befolkningen ellers opplevd hatefulle ytringer mot såkalte vernede grunnlag. Så som seksuell orientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne.

les også

Hvordan kan noen være imot kjærlighet?

Det vil alltid finnes mennesker som ikke forstår forskjellen på rett og galt. Folk som mangler anstendighet, eller sperrer, og som tolker ethvert tastatur som en invitasjon til å mobbe. Men den høye prosentandelen nordmenn som ifølge studien aktivt fremsetter trusler er foruroligende. Vi er glad for at regjeringen innser alvoret, og at den vil se på konkrete tiltak for å slå ned på hatprat. Vi skal tolerere ytringer vi ikke liker, men ingen trenger å tåle sjikane.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder