Emilie Haavi (26) spiller på LSK og Norge. Foto: Trond Tandberg / Getty Images Europe

Debatt

Landslagspiller Emilie Haavi: – Jeg drømmer om en annerledes fremtid

At Norge er et av verdens mest likestilte land hører vi til stadighet, og på mange områder er vi kanskje det. Men fremdeles opplever vi enorme forskjeller innenfor Norges mest utbredte idrett.

EMILIE BOSSHARD HAAVI, fotballspiller for LSK Kvinner og Norge

Som aktiv kvinnelig toppidrettsutøver i fotball kjenner jeg nok ekstra på denne tematikken.

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay og Eurosport Player

På den ene siden priser jeg meg lykkelig over den lille forandringen jeg ser er i ferd med å skje. Fotballgutta donerer halvparten av sin landslagslønn til damene, OBOS går inn med en kjempesatsing i kvinnenes øverste divisjon, det startes prosjekter for å få frem flere kvinnelige ledere og trenere, og det er i disse tider mange pågående debatter rundt dette temaet.

Likevel mener jeg vi fortsatt har en lang vei å gå.

les også

RBK-spillernes snittinntekt er høyere enn LSK Kvinner-spillernes samlede inntekt

Senest for et par uker siden var jeg på et seminar på Norges Idrettshøgskole. Der ble det holdt et innlegg som dreide seg om fordelingen av spillemidler til idrettsanlegg. Det viste seg at det var kombinasjonshaller og fotballanlegg som hadde fått den største andelen de seneste årene.

Foreleseren humret litt, og sa at det kanskje ikke hadde gitt de største resultatene. Og der satt jeg som kvinnelig fotballspiller. Jeg hadde kvalifisert meg med landslaget til VM bare noen dager i forveien. Akkurat det syntes jeg var en vond følelse. Som om vi ble glemt, eller var ubetydelige, målt i norsk fotballs suksess.

Så hva skal til? Hvilke tiltak kan bidra for at kvinner skal få den annerkjennelsen og respekten vi fortjener?

VM-BRAGD: – Hva skal til? Hvilke tiltak kan bidra til at kvinner skal få den anerkjennelsen og respekten vi fortjener? Spør fotballspiller Emilie Haavi. Her jubler hun og de andre fotballjentene etter at de slo Nederland 2–1 i VM-kvalifiseringskampen i september, og dermed ble klare for VM i Frankrike 2019. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

24. september la Idrettsforbundet frem tre mulige modeller for organisering av oppgaver og tjenester innenfor norsk idrett. Felles for alle tre modellene er at Idrettstinget skal holdes hvert andre år, med halve styret på valg. Dette vil sikre kontinuerlig utskifting, som igjen vil sørge for nye ideer og nytt syn på både utfordringer vi står ovenfor og styrker vi kan videreutvikle.

Jeg kunne også tenkt meg at vi i nærmeste fremtid innførte kvoter både når det gjelder alder og kjønn i styrer i forbundene og også på Idrettstinget. På den måten ville man hatt representanter for «alle», og som barne- og likestillingsminister Linda Helleland har uttalt; «hvorfor skal man kun velge blant halvparten av befolkningen når man har hele tilgjengelig?» Jeg sier meg enig.

les også

Klaveness: – Herreklubbene vil tjene på å samarbeide med kvinnene

I 2017 la NRK ut en artikkel der de viste til lønnsforskjellene mellom et utvalg på 55 norske kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere innenfor ti ulike idretter. Der kom det frem at de mannlige utøverne tilsammen tjente mer enn 100 millioner mer enn kvinnene.

Den mest markante forskjellen så man innenfor fotballen, der landslagsgutta i gjennomsnitt tjente 6,4 millioner mer i året enn sine kvinnelige kollegaer. Jeg forstår at dette selvsagt har mye å gjøre med at gutta per dags dato har en mye høyere markedsverdi som genererer inntekter, men hvem er det egentlig som skaper denne verdien?

les også

FIFA vil betale kvinneklubbene: – Helt strålende

Basert på de seneste års resultater tør jeg påstå at akkurat innenfor fotballen er det ikke prestasjonene, men andre faktorer som må ligge til grunn. Mediene har en enorm påvirkningskraft gjennom hva de velger å skrive om, og hvilken vinkling de velger.

Man kommer heller ikke unna at holdningene ute blant folk spiller en viktig rolle. Det kan virke som om gamle holdninger med det klassiske eksempelet fra Ivar Hoff i spissen, «ikke er det damer, og ikke er det fotball» henger igjen. Personlig erfaring tilsier derimot at det er mange som har blitt overbevist etter og ha gitt oss en sjanse og vært på kamp. I 2018 får du faktisk servert god kvalitet og høy underholdningsfaktor fra våre beste damer.

les også

Foreslår dramatiske endringer i kvinnefotballen

Ikke bare er det lønnsforskjellene som er store mellom kvinnelige og mannlige fotballspillere. Også i premiepengene fra deres felles forbund er det markante forskjeller. I en artikkel VG publiserte i 2017 kom det frem at premiepotten som fordeles på de 16 lagene i herrenes Eliteserie var på 175 millioner kroner, mens kvinnene i Toppserien fikk 1,5 millioner kroner fordelt på de åtte beste lagene.

Det gjorde at de kvinnelige seriemesterne i fotball, LSK Kvinner fikk utbetalt 400 000 kroner for sin triumf, mens Rosenborg som vinner av Eliteserien fikk 22,9 millioner. Og ikke nok med det. De to herrelagene som rykket ned fra Eliteserien fikk 7,6 millioner kroner hver. Altså 19(!) ganger så mye som de kvinnelige seriemesterne.

Jeg har selvsagt forståelse for at dette er tall som er vanskelige å sammenligne, nettopp på bakgrunn av forskjeller i markedsverdien som tidligere nevnt, og den lukrative TV-avtalen Eliteserien tjener nærmere 300 millioner på årlig. Men jeg synes allikevel dette gir et bilde på den enorme forskjellen som faktisk er dagens realitet.

les også

Mener FIFA ikke tar likestilling på alvor – gir kvinneklubber millioner i VM-kompensasjon

Den økonomiske delen kan også være helt avgjørende med tanke på muligheten til å satse 100 prosent på idretten. I fotballen er det per dags dato en håndfull kvinnelige spillere i Norge som har muligheten til være heltidsprofesjonelle. De aller fleste må studere eller jobbe ved siden av fordi økonomien ikke strekker til. Mange studier kan være vanskelig å kombinere med toppidretten, og utøvere må prioritere bort trening eller i verste fall trappe ned på satsningen for å få hverdagen til å gå rundt. Er da forutsetningene for å bli best de samme for kvinnelige og mannlige utøvere på det høyeste nivået?

Jeg forstår at det ikke er realistisk at vi skal oppnå likestilling på det økonomiske plan, og det er heller ikke det jeg er ute etter. Jeg drømmer bare om at unge håpefulle jenter skal ha de samme mulighetene og forutsetningene for å satse 100 prosent på idretten. Da kan økonomi være en avgjørende faktor.

les også

Emilie Bosshard Haavi ut mot kjønnsforskjeller i fotballen

Ser man på talentutviklingen helt fra barna er 5-6 år er det også store forskjeller. Gjennom den såkalte Akademiklassifiseringen skal herreklubbene bruke over 320 millioner kroner på spillerutvikling de neste fem årene. Det vil faktisk si at du har større sjanse for å få utnyttet ditt potensiale dersom du blir født gutt i dagens samfunn. Dette er vel noe vi hverken vil eller kan vedkjenne oss.

Men det aller første vi må gjøre er å endre holdningene til fremtidens beslutningstakere. Det er der dagens begrensninger kan gjøres om til muligheter.

«Jeg drømmer bare om at unge håpefulle jenter skal ha de samme mulighetene og forutsetningene for å satse 100 prosent på idretten.»

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder