En krangel om innvandring

MENINGER

I striden om Statistisk sentralbyrå har vi oppført oss som fotballsupportere som heier på hvert vårt lag.

kommentar
Publisert:

Antakelig omplasseres en grå, kjedelig byråkrat hver eneste dag. Jeg håper i hvert fall det. Avdelinger slås sammen. Noen må til og med begynne å pendle til Tynset. De krangler sikkert også, så ringpermene fyker og bindersene slår en ekstra krøll på seg.

Bakgrunn: Dette er SSB-saken

Men vi hører sjelden om slikt. Det er nesten ingen som bryr seg når seniorrådgivere i Direktoratet for brannvern ikke gis opprykk eller forkontorene i Arbeidstilsynet slås sammen.

Men denne høsten tok omorganiseringen av forskerne i Statistisk sentralbyrå fyr. Nå ligger saken i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, som har fått Finansdepartementets redegjørelse i saken der Siv Jensen endte med å sparke SSB-sjefen Christine Meyer.

Fredag gikk Jensen ut mot Meyer: Siv Jensen: – Christine Meyer har ikke min tillit

Hvordan havnet vi her?

Jeg kan knapt huske en mer dramatisk sak i norsk byråkrati. Et høydepunkt var den dagen de to hovedpersonene, Meyer og Jensen, holdt hver sin hastepressekonferanse hvor de fortalte hver sin versjon av Sannheten. Som selvsagt ikke harmonerte.

Når det endte så uverdig, var det fordi innvandring ble denne sakens tennvæske. En modellstrid mellom økonomene forut, var bare marinering. Saken tok av fordi politikerne og de store mediene engasjerte seg. Det begynte 24. oktober, da det ble kjent i media hvilke forskere som skulle degraderes i SSB. Det var innvandringsregnskapet til forsker Erling Holmøy det ble overskrifter av.

Meyer avviste trenering: SSB-striden: Meyer avviser politiske føringer for forskning

Fra da av begynte mange av oss - ikke alle - å heie på lagene våre. Fakta var ikke lenger så nøye. Og politiske hooligans ble med på langsiden. Mediene lot seg ikke be to ganger. Pute-øyeblikket kom da Meyers avgang ble kringkastet tre dager før det virkelig hendte, orkestrert av anonyme regjeringskilder som lekket dritt på Meyer.

Det var ikke vakkert. Og her er det mye å krangle om, som arbeidsplasser, makt, ressurser, modeller og juss. Men den politiske diskusjonen koker ned til hvem som har latt ideologisk overbevisning styre forskningen, og om det er Meyer eller Jensen. Det svaret kommer nok ikke med to streker under. Å være skråsikker i en så komplisert sak kan tyde på hybris.

Men innvandringskritikere mener Meyer har stoppet viktig innvandringsforskning fordi hun er liberaler. Jensens kritikere mener Jensen opportunistisk har blandet seg inn i den frie forskningen for å sikre Frp en politisk seier.

Fyrte løs: – SSB skal ikke være avhengig av finansministerens politiske tillit

Antakelig er fasiten at begge har dummet seg ut, og at embetsverket i Finansdepartementet har talt med flere tunger. Meyer har uansett tapt. På hennes vakt brøt det nærmest ut borgerkrig i SSB. Og lenge før innvandring ble et tema, målbar sentrale økonomer en misnøye Meyer ville slitt med å overvinne. Da disse gikk i allianse med innvandringskritikere, LO og NHO ble forsvaret for det bestående massiv. Meyer fikk nesten ingen støtte. Omorganiseringen ble stoppet av Siv Jensen.

Vi beholder altså forskerne og modellene. Og staten trenger jo innvandringsregnskap, fremskrivninger og god planlegging, ikke høyttravende forskning i utenlandske tidsskrifter. Hva er så problemet, siden alt nå blir bevart?

Les også: Her er den omstridte SSB-rapporten

Det handler om faglig frihet. Alle er i teorien enig i at SSB skal få velge hvilke forskere og modeller de skal bruke. Men Finansdepartementet har alt i tildelingsbrevene de siste årene gått langt i å instruere SSB i hva de skal drive med. Og denne høsten tyder mye på at de har gått enda lenger. Kritikken rammer ikke bare departementet. For hvorfor skal vi heie på at NHO og LO når de legger seg opp i hvordan SSB forsker? Organisasjoner jobber alltid for egne interesser, ikke for allmennhetens beste.

Så er det lett å skjønne at lobbyister og politikere er fornøyd så lenge resultatet blir riktig. «Håndtering» blir først et problem når resultatet er i strid med din politiske overbevisning. De fleste av oss er skapt slik. Men om vi blir spurt, er vi nok enig i at det viktigste er best mulig tall og analyser. Ikke tall som samsvarer med politisk oppfatning. I det minste bruker begge sider i saken det argumentet, det om at forskningen skal være fri.

Siv Jensen får vanskelige spørsmål nå fordi det virker som hun først engasjerte seg i saken da det begynte å brenne på grunn av innvandring. Og det hun skriver i sitt svar til Stortinget generer flere spørsmål. Hvorfor ga Finansdepartementet det mye omtalte statistikklovutvalget i oppdrag å vurdere om SSB i det hele tatt skal ha en forskningsavdeling, når det ikke en gang er mulig å flytte 25 av disse forskerne? Dernest viser Jensen til SSBs tildelingsbrev der det gis klar beskjed om nye prioriteringer for 2017, som om det var en kraftig oppstrammer. Men så er det bare en blåkopi av brevet året før, det året Meyer fikk så mye skryt for sin gjennomføringskraft.

Mener SSB trenerte rapport: Ledelsen holdt tilbake kontroversiell innvandringsrapport

Detaljene kunne man skrevet en avhandling om. Men Siv Jensen har selvsagt sitt på det tørre. Det er ikke fakta, men stemningen i Stortinget som avgjør.

Håpet må være at det som kommer ut av dette, er at uavhengigheten til Norges viktigste faktaleverandør styrkes. For folk slutter å tro på SBB om Frp - eller Ap - får overstyre byrået.

Det er lett å bli blendet av aktivister som står opp for forskingen og velferdsstaten. Men de er ikke interessert i forskning, de er interessert i å bruke SSB til sine egne politiske prosjekter. Og det gjelder enten det er LO eller Frp.

SSB-ansatte om konflikten: En stor belastning

Her kan du lese mer om