Kommentar

William Nygaard-saken: Endelig - og på overtid!

At det politiske attentatet mot William Nygaard har blitt stående uoppklart så lenge, er en skandale. Nå tas det tak - endelig.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Norge mistet uskylden den grå oktoberdagen i 1993, da Aschehoug-sjef William Nygaard ble skutt utenfor sitt hjem i Dagaliveien i Oslo. Drøyt fire år i forveien hadde det iranske regimets leder, ayatollah Khomeini, utstedt fatwaen med dødsdommen mot forfatteren Salman Rushdie og alle som hadde bidratt til utgivelsen av hans bok «Sataniske vers».

Norge var det fjerde landet der Rushdies bok ble utgitt, i april 1989. Selve utgivelsen skjedde under strengt hemmelighold. Det var ikke kjent hvor boken ble trykket, og bokhandlerne visste ikke på forhånd når den skulle komme ut. Rett etter utgivelsen ble to bokhandler påtent. Den ene, på Holtet i Oslo, brant ned. Politiet fant ikke ut hvem som sto bak.

les også

Flere siktet for drapsforsøket på William Nygaard

Islamistisk terror

To år før attentatet mot Nygaard hadde to oversettere blitt stukket ned, i Italia og Japan. En av dem mistet livet. Her hjemme visste mange at boken var kontroversiell. Men de færreste tenkte at truslene angikk oss.

Det gjorde heller ikke politiet. Selv ikke etter skuddene mot Nygaard. Den første tiden etter attentatet fulgte de andre spor enn Rushdie-saken. Det tok altfor lang tid før de for alvor tok inn over seg at dette kunne handle om politikk, om fundamentalisme og islamistisk terror. Om et regime som utstedte dødsdommer, og som kunne være i stand til å få dødsdommene utført.

Åstedet: Her ble William Nygaard skutt, i Dagaliveien i Oslo Foto: Eeg, Jon

les også

Dødbringende ideologier

11. september 2001

1993. Det er lenge siden. I februar samme år ble det plassert en bombe under World Trade Center i New York. Islamistiske terrorister sto bak angrepet. Men først senere kom den store bølgen av angrep fra Al Qaeda og andre islamistiske terrororganisasjoner:

Lastebilbomben mot amerikanske soldater i boligkomplekset Khobar Towers i Saudi Arabia i 1996. Bombingen av USAs ambassader i Dar es Salaam og Nairobi i 1998. Bombingen av det amerikanske marinefartøyet USS Cole i år 2000. Angrepet på tvillingtårnene i New York 11. september 2001. I årene etter  dette, gjennom 2000-tallet, har det vært en lang og vond rekke slike angrep over hele verden, både i vår verdensdel, og andre steder.

les også

Nygaard-saken: Glad saken reddes fra glemselen

Men i 1993, da Nygaard på mirakuløst vis overlevde kulene som var ment å drepe ham, visste vi ikke hva som var i vente. Vi visste ikke at karikaturtegninger i danske og norske aviser drøyt ti år senere skulle sette Midtøsten i brann, og enda ti år etter dette forårsake massedrap i redaksjonen til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Eller at ytringsfriheten skulle havne under massivt press i vestlige demokratier, at tegnere og skribenter skulle trues på livet, og at ordskiftet om religion skulle bli så betent som det er i dag.

Å beskytte ytringsfriheten

Det er i lys av uskylden, av naiviteten og den manglende forståelsen av det som skulle komme, vi må lese politiets håndtering av Nygaard-saken den gangen. Det er en forklaring, men ikke en unnskyldning. Det er godt nytt at politiet blåser nytt liv i saken ved å ta ut siktelser, og dermed sørge for at foreldelsesfristen oppheves. Vi kan ikke leve med at et politisk attentat mot en norsk forlegger forblir uoppklart. Særlig ikke når så mange av oss så lenge har sittet med en følelse av at politiet ikke har gjort alt som var mulig for å finne den eller de som sto bak.

les også

Gudegitte eller menneskeskapte lover

På fest: William Nygaard og Salman Rushdie sammen på Aschehougs hagefest sommeren 1992. Foto: Holm, Morten

Det handler om å finne en gjerningsmann som var på tokt for å drepe. Men det handler også om å beskytte ytringsfriheten. Om å vi at vi som samfunn ikke godtar at noen utfordrer det som er en kjerneverdi i vårt samfunn. At et angrep på en forlegger er et angrep på vår samfunnsorden, og at vi slår tilbake med alle midler vi har til rådighet når det skjer.

Plantet frykten

Fatwaen fra ayatollah Khomeini og den islamistiske terrorbølgen som fulgte i årene etterpå, endret den frie politiske debatten. Khomeini lyktes i å plante frykten. I dag vurderer mange av dem som forvalter det frie ord, faren for vold og terror. De vet at kollegaer har blitt drept, eller lever under politibeskyttelse døgnet rundt, år ut og år inn. Selvsensuren kan snike seg inn. Det krever mot å trosse frykten.

Fortsatt er det mange modige der ute. Heldigvis. De trenger å vite at samfunnet gjør det som er mulig for å beskytte dem. Som for eksempel å etterforske politiske attentater til bunns. Det er det vi må håpe skjer nå. Langt på overtid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder