Sosiale medier gjør oss sintere og dummere

MENINGER

Angrepene på Ap-politiker Tonje Brenna viser hvor raskt vanlige folk kan bli til digitale monster. Facebook er litt som sigaretter. Hadde vi visst hvor ille det var, ville vi ikke tillatt det.

kommentar
Publisert:

Alt Arbeiderparti-politiker Tonje Brenna gjorde var å stille seg kritisk til at fotografen i barnehagen tilbød seg å fjerne sår og kviser før de fremkalte bildene av barna.

Ikke verdens viktigste innlegg. Kanskje ikke noe å hisse seg opp over. Men motreaksjonen var mye verre.

– Jeg får høre at jeg er uegnet som mor, at jeg ikke fortjener å ha barn, at jeg er ei fitte, et undermenneske, at jeg har krenket mennesker, slått folk konkurs og bedrevet maktmisbruk, sa Brenna til Aftenposten etterpå.

For et enkelt innlegg på Facebook, altså.

Politikere merker det nok bedre enn oss andre. Men du kan teste fenomenet selv. Still for eksempel et enkelt spørsmål om påkledning av barn eller de sikreste tegnene på sykdom på Kvinneguiden.no. Det skal ikke mange innlegg til før du er en idiot som ikke kan google selv. «Barnet ditt skulle vært på Legevakten I GÅR!!».

Det var dette Tonje Brenna fikk oppleve. Det vi tidligere bare tenkte inni oss eller nevnte for ektefellen, blir nå kringkastet av sosiale medier som attpåtil samler ulveflokken.

– Sosiale medier får frem drittsekken i oss, skriver forfatter og teknolog Jaron Lanier i sin nye bok «Ti argumenter for å slette din sosiale media-konto straks». Han mener sosiale mediers forretningsmodell er å engasjere folk på en måte som bryter ned samfunnet.

Sean Parker, eks-sjef i Facebook, innrømmet at de designet tjenesten etter modell fra gamblingnettsteder. Det skulle være avhengighetsskapende.

– De stoler på meg, dumme idioter, sa Mark Zuckerberg om brukerne sine i 2010.

Lanier på sin side mener det finnes enkle måter å forbedre miljøet på, men han ser ingen slike initiativ på Facebook. Her hektes folk på «likes» og brukerne manipuleres til å by på følelser. Det er mest effektivt å være negativ. Det daglige SoMe-kick oppnås ved å misforstå med vilje eller legge ut provoserende setninger tatt ut av sammenheng.

I innvandringsdebatten i sosiale medier for eksempel, ser jeg sjelden noe stort engasjement for konkret diskusjon om innvandringspolitikk. Beløpsgrenser for familiegjenforening eller rimelighetskrav? Få bryr seg. «Likes» får du først når debatten handler om debatten, når folk lager et fellesskap mot de andre fæle, unyanserte, løgnaktige, kneblende og ikke minst idiotiske meningsmotstanderne.

Det er et spill om oppmerksomhet som gjør oss til sinte og avhengige barn.

Synet på internett og sosiale medier har snudd. Særlig etter smartelefonens gjennombrudd i 2007 trodde vi på sosiale mediers mobiliserende kraft. Vanlige folk ble hørt, til og med i autoritære land. Vi lo av Irans patetiske forsøk på å stenge WhatsApp og Kina som prøvde å forby Google. Til og med nordkoreanerne skulle snart få vite at verden består av mer enn sju land og at kålrot ikke er en delikatesse.

Så kom den arabiske våren, organisert via sosiale medier. Det endte med et kraftig tilbakeslag. I Midt-Østen brøt det ut krig. Asylbølgene nådde Europa, hvor høyrepopulismen fikk fart. I USA vant Twitterkongen Donald Trump valget.

Forsker og forfatter Yascha Mounk, som prøver å forstå populismens vekst, mener vi ikke kommer unna sosiale medier i analysen. Populistene har vært flinkest til å utnytte teknologien som undergraver det liberale demokratiet, mener han.

Det er selvsagt for enkelt å si at sosiale medier er bare dårlig eller bare bra. Snarere bidrar de nye mediene til å tette det teknologiske gapet mellom innsidere og utsidere. Det er ikke lenger de tradisjonelle mediene som setter standarden for den politiske debatten.

Og «alle» vil at regimekneblede arabere skal få ytringsfrihet, at svarte amerikanere utsatt for politivold skal bli hørt, at Tea Party og Occupy Wall Street skal få klage på finansfolks fete bonuser.

Men også krefter med onde hensikter har tilgang. Svensk TVs Uppdrag Granskning viste nettopp en tankevekkende dokumentar om hvordan et rasistisk og voldelig alternativhøyre vokser på internett. Kinas forsøk med å gi folk sosialpoeng etter hvordan innbyggerne lever livene sine, er enda mer skremmende.

At meningsutveksling blir råere og mer mangfoldig er åpenbart. Hvor det ender kommer an på hvem som er dyktigst til å utnytte kanalene.

Sosiale medier skaper mer ustabilitet. Se på Trump. I gamle dager ville antakelig de store TV-selskapene sensurert Donald Trumps grove angrep på funksjonshemmede, innvandrere, kvinner og konkurrenter.

Men han har Twitter. Og han er ikke alene. For på Twitter blir vi alle småtrumper.

Her kan du lese mer om