DOBBELTMORAL? – I pene Høyre-brosjyrer leser vi at partiet står for individets frihet, menneskerettigheter og demokrati. Derfor er det underlig at partiet er så opptatt av å knytte Norge nærmere til et land som står for det stikk motsatte, skriver kronikkforfatteren. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Debatt

Høyres underlige Kina-vennlighet

Alle vet at menn som heter Torbjørn, er spesielt smarte. Dette er det skrevet mange doktorgradsavhandlinger om. Derfor stusser jeg over at min navnebror Torbjørn Røe Isaksen er så usmart. Vår næringsminister ivrer nemlig for et tett økonomisk samarbeid med Kina.

TORBJØRN FÆRØVIK, forfatter og Kina-kjenner

Til nettavisen ABC Nyheter sier han at den siste runden i frihandelsforhandlingene med Kina var preget av «positiv fremgang», selv om det ennå gjenstår å løse mange floker. Kina krever blant annet «forbedret tilgang til det norske landbruksmarkedet».

I pene Høyre-brosjyrer leser vi at partiet står for individets frihet, menneskerettigheter og demokrati. Og det gjør det vel? Derfor er det underlig at partiet er så opptatt av å knytte Norge nærmere til et land som står for det stikk motsatte. Kina er et diktatur av verste skuffe. Gang på gang viser de kinesiske lederne sin kynisme ved å true land som ikke adlyder. Et tettere økonomisk samarbeid med Kina har naturligvis politiske implikasjoner.

Frihandelsforhandlingene med Kina begynte for mer enn ti år siden, mens Trond Giske var næringsminister. Kina brøt forhandlingene da Nobelkomiteen i 2010 ga fredprisen til Liu Xiaobo. De neste seks årene tilbrakte Norge i den mye omtalte kinesiske «fryseboken». For å komme ut av den måtte Norge krype til korset og inngå en avtale som mange oppfattet som pinlig. Og krypingen fortsetter.

Ennå er samhandelen mellom Norge og Kina forholdvis beskjeden. Likevel velger våre politikere å gå på tå hev overfor de kinesiske lederne. Vi kan bare grue oss til den dagen Kina får et skikkelig «balletak» på norsk økonomi. Regjeringens vyer er til å få frysninger av.

les også

Til forsvar for middelklassen

Forholdet mellom Norge og Kina er sterkt asymmetrisk og vil alltid være det. Derfor burde regjeringen løfte guarden og heller alliere seg med et Europa i nød. Men det europeiske markedet med sine 500 millioner innbyggere er altså for lite for oss. Også det amerikanske. Storbritannia etter Brexit blir også for smått. Bare Kina kan føre en så stor og ekspansiv økonomi som den norske inn i den lyse fremtid.

Regjeringen forteller oss at den vil redde miljøet, ja det globale miljøet. Det skal åpenbart skje ved at Kina eksporterer enda flere varer til Norge. Mye av den kinesiske vareflommen er av dårlig kvalitet og kort holdbarhet. Transporten, enten den foregår til vanns eller i luften, forurenser så det monner. Norge får på sin side anledning til å forsyne kineserne med fisk. Den forrige fiskeriministeren fantaserte om en flerdobling av fiskeeksporten til Kina. «Jeg tror kanskje at en femdobling er litt beskjedent», sa han til E24 i april 2017.

les også

The identity, stupid

Som er ledd i den forestående bonanzaen bygges det nå en gigantisk Sjømatterminal på Gardermoen. Eller som jeg leser i et blad: «... et senter som er tilpasset sjømatindustriens fremtidige behov for flybåren fisk.» Samtidig vil mye av den fisken som sendes til Kina, vende tilbake til Europa. Her er en kort beskrivelse av reiseruten, basert på Aftenpostens oppslag 17. juni 2014:

– Fisken bruker ni dager fra Båtsfjord i Finnmark til Velsen i Nederland. 
– Trailere frakter lasten fra Velsen til Rotterdam. Her blir den lastet om bord i store containerskip som frakter den til Kina. 
– Containerskipet bruker 28 dager fra Rotterdam til Kina. 
– Etter filetering i Kina blir fisken fraktet tilbake til Europa. Det største markedet er Storbritannia, men en del går også til Frankrike, Tyskland, Norge (!) og andre land i Europa.

Jeg ønsker dere god søndag. Men denne teksten ødelegger kanskje dagen ...?

(Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side, og gjengitt her med tillatelse.)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder