OM GUTTA: – Det er ikke de rastløse gutta som er problemet i norsk skole. Det er oss, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

Debatt

Vi forventer ikke for mye av gutta i skolen. Vi forventer for lite.

Stoltenberg-utvalget har satt et viktig søkelys på kjønnsforskjeller i skolen. Jeg frykter imidlertid at vi raskt kan havne i en av to fallgruver i denne debatten. Den første fallgruven er å stemple gutta som problemet og kreve at de tilpasser seg skolen. Den andre er å senke våre ambisjoner på vegne av guttene i frykt for at de ellers vil mistrives på skolebenken.

MATHILDE TYBRING-GJEDDE, stortingsrepresentant (H).

Det øyeblikket man slår fast at gutta er «taperne» i skolen, er det lett å gripe etter det første og beste forslag til reform. Stoltenberg-utvalget foreslår for eksempel mer fleksibel skolestart. Biologiske forskjeller mellom barn født tidlig og sent på året kan gi svært forskjellige utgangspunkt i skolen. Derfor kan fleksibel skolestart være en riktig justering.

les også

«Skolesviket»: – Pappa, vet du hva? Jeg er dum

Samtidig er det viktig å holde på målet om at skolen skal tilpasse seg elevene, og ikke omvendt. Dersom man legger opp til at barn skal gjennom en modenhetsvurdering før skolestart, aksepterer man også premisset om at skole og undervisning er av A4-format, og at det er elevene som må tilpasse seg skolens kultur. Det mener jeg er galt. Fleksibel skolestart må være for unntakene, ikke regelen.  

Det er ikke nødvendigvis slik at en skole eller undervisningsform som er tilpasset jentene, er et ideal. Det kan for eksempel være at gutta har godt av kortere undervisningsøkter, tydelig struktur og klasseledelse, mer fysisk aktivitet og utprøving av ny teknologi i undervisningen.  

les også

«Jeg kan tidfeste nøyaktig når jeg forstod begrepet brøkregning – det var i mat og helse i 6.klasse.»

Vi kan ikke løse kjønnsforskjellene i norsk skole ved å snevre inn vår forståelse av hva som er normalt, og stemple de umodne gutta som «problemet.» Likestillingskampen avhenger av at vi også endrer de strukturene i skolen som i dag begrenser guttas læring og motivasjon.
Vi må imidlertid passe oss for ikke å havne i den andre grøften. Jeg blir bekymret når flere i skoledebatten velger å tegne en motsetning mellom fokus på grunnleggende ferdigheter, og en god skolehverdag som gir mestring for guttene. 

For å sette argumentene deres på spissen. Jenter gjør det bedre på skolen, men stresser mer enn guttene. Dermed er det kanskje ikke et mål at gutta skal gjøre det bedre på skolen? Skolens samfunnsoppdrag er jo større enn faglig prestasjoner. 

Dette er en farlig fallgruve. Det er nemlig ingenting som tyder på at mer kunnskap i skolen automatisk må gi lavere trivsel og mer stress. Snarere tvert i mot. Gutta gjør det for eksempel nesten like godt som jentene i matematikk, uten den samme økningen i skolestress. 

les også

Passer ikke skolen for guttene?

Sannheten er at norske elever gjør det bedre i regning og lesing i dag enn før. Samtidig viser studier fra starten av 1990-tallet og fremover at norsk ungdomsskoleelever trives godt på skolen. De aller fleste elever opplever at lærerne har tro på dem, bryr seg om dem og behandler dem med respekt. Læring forutsetter nettopp et godt og trygt læringsmiljø og et godt forhold til læreren. 

Vi må lære unge til å mestre motgang og registrere og regulere sine egne følelser. Løsningen er imidlertid ikke å svekke kunnskapen i skolen. 

Problemet i dag er ikke at vi har for høye forventninger til gutta, og at de ikke leverer på våre ambisjoner. Problemet i dag er at norsk skole forventer for lite av gutta. 

Guttenes oppførsel blir gjennomgående vurdert som mer negativ enn jentenes oppførsel i skolen og barnehagen. Allerede i 5. klasse oppfatter lærerne jenter som mer skoleflinke enn gutter og det påvirker guttenes selvbilde i 6. klasse. Er du en 15 år gammel norsk gutt er sjansen stor for at du har mye lavere forventninger til din fremtidige utdanning enn nabojenta.

les også

Stoltenberg-utvalget splittet om fleksibel skolestart

Samtidig er 70 % av de som får vedtak om spesialundervisning gutter. Av de som har spesialundervisning, får over dobbelt så mange gutter som jenter oppfølging av en ufaglært assistent. Flere rapporter viser at disse barna føler seg isolert på skolen og har lav tro på egen mestring.

Høye og realistiske forventninger til elevene er avgjørende for elevenes læring. Alle barn trenger å få tydelige tilbakemeldinger og oppleve framgang. De trenger å høre at voksne har ambisjoner for deres mestring, og at de tror «at dette greier du»! Samtidig som det er helt vanlig og fint å gjøre feil.

Vi gjør barna våre en bjørnetjeneste dersom vi prøver å skape en motiverende skoledag ved å redusere våre ambisjoner for deres læring.

les også

Stoltenberg-utvalget: Matte-karakter bør telle mer enn mat og helse-karakter

Det er slutt på den tiden gutta kunne reise til sjøs den dagen de fylte 16 år, eller ta seg en ufaglært jobb i lokalbedriften. Nettopp derfor er det urovekkende at mange flere gutter har svakere karakterer fra ungdomsskolen og dropper ut av videregående skole, enn jentene. Det går ikke an å bortforklare slike tall med at skolens samfunnsoppdrag er bredere enn fagene. Skolens ansvar er også å gi elevene de verktøyene de trenger for å mestre resten av livet, og hindre utenforskap.

Skal vi klare å utjevne kjønnsforskjeller i skolen må vi unngå fallgruvene og forenes i synet på eleven. Vi må ha en felles holdning om at alle barn kan mestre fagene uten å miste læringsgleden, og at det er vår plikt å skape et inkluderende fellesskap i klasserommet, variere undervisningen og skape autentiske mestringsøyeblikk.

Det er ikke de rastløse gutta som er problemet i norsk skole. Det er oss. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder