Leder

#Metoo - ett år etter

Et drøyt år etter at den norske versjonen av det globale #metoo-fenomenet gikk gjennom norsk offentlighet, pågår debatten fortsatt for fullt.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Artikkelen er over ett år gammel

Sentrale rikspolitikere som måtte trekke seg fra flere verv etter at sterke beskyldninger ble rettet mot dem, er tilbake i posisjoner som fordrer tillit fra partiene deres. Ulf Leirstein (Fremskrittspartiet) og Kristian Tonning Riise (Høyre) har begge ledet fylkesårsmøter i sine partier denne vinteren. Forrige uke lyktes nesten Arbeiderpartiets avgåtte nestleder Trond Giske med et politisk comeback i sitt hjemfylke i Trøndelag.

les også

Flere Høyre-topper reagerer på at Tonning Riise ledet årsmøte

Men det er verdt å merke seg at ingen av disse hendelsene har gått ubemerket hen. Det har kommet protester, både internt i partiene, og i offentligheten. Debatten om hva som skal til for at de som har brutt sine partiers retningslinjer eventuelt skal få komme tilbake for fullt, er både viktig og vanskelig. Den må føres med klokskap.

les også

Ulf Leirstein trekker seg fra Frp-verv

Giske-saken har ført til en egen mediedebatt om motiver og metoder. Den må vi i mediene ta. Men det ville være et grovt svik mot de unge menneskene som i fjor tok en stor personlig risiko ved å fortelle om sine opplevelser, om man lar denne mediedebatten bidra til å marginalisere og trivialisere viktigheten av det de gjorde. For enkelte har imidlertid #Metoo aldri vært noe annet enn en debatt om mediedekningen.

les også

Egon Holstad: – Den såkalte «heksejakten»

Sannheten er at #metoo-kampanjen hele veien har vært fulgt av en skarp mediedebatt om vinkling og virkemidler. Selv de argeste kritikerne har hentet det aller meste av sin informasjon og argumenter fra opplysninger mediene har gravet frem. Det er mediedekningen ute og hjemme som har gjort det mulig å ettergå påstandene som dukket opp på sosiale medier. Og å presentere dem i en redaksjonell, redigert ramme, hvor de som blir utsatt for sterke beskyldninger har fått mulighet til å komme til orde. Dermed har man redusert effekten av en tøylesløs heksejakt av den typen uredigerte sosiale medier inviterer til. Disse avsløringene har ikke bare gått inn i politikk og næringsliv, men og også inn i mediene selv.

Det er å håpe at disse resultatene ikke bare har ryddet opp i gamle synder, men også bidratt til å skape en holdningsendring. For #Metoo er ikke et avsluttet fenomen som kan dateres til 2017/2018.

Mer om

  1. Metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Presseetikk
  4. Politikk
  5. Trond Giske
  6. Ulf Leirstein
  7. Kristian Tonning Riise

Flere artikler

  1. Selvsagt var det en maktkamp

  2. Trond Giske og metoo

  3. Giske på ny maktjakt

  4. Metoo-oppgjøret

  5. Egon Holstad: – Den såkalte «heksejakten»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder