SEGREGERING: Innvandrere og deres barn bosetter seg mindre segregert enn tidligere, men i noen områder går det fortsatt feil vei. Foto: Thomas Andreassen / VG

Leder

Jobb er fortsatt viktigst

Nye tall fra SSB understreker viktigheten av at innvandrere kommer i jobb. Det er på tide å fjerne passiviserende ytelser som kontantstøtten.

Publisert:

Etnisitet har blitt mindre avgjørende for bosetting siden 2005. Samtidig øker segregeringen i enkelte innvandrertette områder. Det viser tall fra SBB, som Aftenposten omtalte mandag.

SSB har sett på bosetningsmønstre hos innvandrere og barn av innvandrere. Det er både overraskende og positivt at segregeringen går ned.

les også

KrF frir til regjeringa

Dette har skjedd samtidig som innvandrerbefolkningen har økt raskt. Fra 2005 til 2017 har antall personer med innvandrerbakgrunn mer enn doblet seg i Norge.

Å gå fra 365 000 innbyggere med innvandrerbakgrunn til 884 000 er mye for et land med knappe fem millioner innbyggere.

les også

NHO-Kristin hånd i hånd med Ap-Raymond: Vrak kontantstøtten i Oslo-bydeler

Likevel er situasjonen langt fra rosenrød. Statistikken viser at forskjellene øker noen steder. SSB peker på såkalte «gylne gettoer» hvor det knapt er en innvandrer å se med mindre man regner med skytteltrafikken av au pairer.

Dessuten øker segregeringen i flere av bydelene som har størst andel innvandrere fra før. Kombinert med det høye nivået på innvandringen, som har skjedd under regjeringer av alle farger, øker det antallet personer som lever sine liv med begrenset kontakt med det norske samfunnet.

les også

Svikter de sårbare

SSBs tall viser også at jobb er det aller viktigste for vellykket integrering. Sysselsatte innvandrere er nemlig de som bosetter seg minst segregert.

Det er funn som må få politiske konsekvenser. Å komme seg i jobb er nøkkelen til å lykkes i Norge og henger sammen med språk, nettverk, sosial mobilitet og evne til å forsørge seg selv.

les også

Stenges ute fra boligmarkedet fordi renter er «forbudt»

Pluss content

All integreringspolitikk bør utformes med denne kunnskapen i bakhodet. Det betyr at passiviserende ordninger som kontantstøtten bør fjernes og at religiøse motforestillinger ikke kan aksepteres som grunn til å si nei til jobber. Samtidig bør aktiviserende tiltak som gratis barnehageplasser og språkkurs trappes opp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder