I RUINER: De utbrente ruinene etter  Marie-Louise Bendiktsens bolig i Sjøvegan for snart 20 år siden.
I RUINER: De utbrente ruinene etter Marie-Louise Bendiktsens bolig i Sjøvegan for snart 20 år siden. Foto: Arnljot Bringedal

Drap og nasjonale traumer

MENINGER

Når et brutalt drap som det på Sjøvegan forblir uoppklart, påfører det de etterlatte, lokalsamfunnet og hele Norge et traume.

Publisert:

Fredag morgen ble det kjent at politiet har pågrepet og siktet en mann i slutten av 30-årene for drapet på 59 år gamle Marie-Louise Bendiktsen i Sjøvegan for 20 år siden. Sjøvegandrapet er blant de som har hjemsøkt norsk kriminalitetshistorie de siste tiårene. Etter at det først så ut som om hun kunne ha omkommet ved brann, viste obduksjonen at Bendiksen hadde vært offer for voldtekt og knivdrap, mens brannen var påsatt for å skjule sporene. Den pågrepne mannen er nå nærmere 40 år, av utenlandsk opprinnelse og med utenlandsk stasborgerskap, men befant seg i området på drapstidspunktet.

Når et brutalt drap som det på Sjøvegan forblir uoppklart, påfører det de etterlatte, lokalsamfunnet og hele Norge et traume. Smerten ved å miste noen på en slik måte forsterkes ved at gjerningspersonene går fri, og at man ikke får klarhet i hva som skjedde. Det er derfor godt å vite ikke bare at saken kan gå mot en oppklaring, men også at politiet aldri har sluppet taket. – Jeg er evig takknemlig overfor Hans Roar Rasmussen, som har jobbet utrettelig med denne saken, sier sønnen Trond H. Bendiktsen til Folkebladet, om den tidligere lensmannen i Salangen, som var på vakt den morgenen meldingen om brannen kom og som aldri helt ga opp etterforskningen. - Han har gjort en kjempeinnsats, og har brukt mye tid på å holde oss orientert om hendelser i saken.

Takket være moderne teknologi, forbedrede etterforskningsmetoder og opprettelse av den såkalte «Cold Case-gruppa» i Kripos, som også har bistått her, har antallet uoppklarte saker gått drastisk ned de siste årene. Men det er også politifolk av Rasmussens støpning som må til. Politifolk som nekter å akseptere at denne typen grove forbrytelser kan skje på deres vakt, og som forstår betydningen av å holde pårørende løpende orientert, også i de tunge periodene hvor man står fast. Det er viktig for de som mister noen under slike forferdelige omstendigheter. Og det er viktig for hele samfunnets tillit til rettsstaten og dens evne til å beskytte sine borgere.

Her kan du lese mer om