Foto: ROAR HAGEN

Abortering av abortloven

MENINGER

Den amerikanske abortloven blir ikke nødvendigvis avskaffet med et pennestrøk, men med tusenvis av små pennestikk.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 04.07.18 10:45

For mange år siden havnet jeg i diskusjon med en abortmotstander på en bar i New York. For å illustrere sitt poeng ba han om en telefonkatalog fra New Jersey fra bartenderen, og slo opp på A for «Abortions» på gule sider.

Det var virkelig ganske sjokkerende. Side opp og side ned med annonser for abortklinikker i New Jersey og nabostaten Delaware som averterte for «aborter fra 3 til 28 uke». «Foreldres samtykke ikke påkrevet». Og «Laveste priser på østkysten».

Alt det vi regner som en lovfestet del av det statlige helsetilbudet fremsto som en spekulativ markedsplass hvor aktørene underbød hverandre i tilbud om mest mulig lettvint fjerning av fostre, billigst mulig og senest mulig. Det var egentlig mer et argument for en helsereform etter skandinavisk modell enn et argument mot selvbestemt abort.

Men det gjorde likefullt inntrykk på en skandinav.

Det han ikke fortalte eller viste meg, men som jeg fikk vite da jeg tok opp dette med andre, var at telefonkatalogens gule sider var en av de viktigste slagmarkene i abortkampen. For blant alle annonsene for legale abortklinikker, var det også annonser som utga seg for å skulle tilby abort, men som i stedet lokket til seg unge jenter i håp om å få dem til å ombestemme seg.

I flere stater har slike aktivistdrevne «krisesentre for gravide» som de kaller seg, mottatt offentlig støtte. Tilhengerne av selvbestemt abort har krevet at det må være en forutsetning at de da også informerer om abort som et alternativ.

I California for eksempel, har staten pålagt sentrene å synliggjøre tilbud om rimelig eller gratis aborter for kvinner med lav inntekt, samt gi informasjon om forskjellige former for informasjon.

Sentrene hevder at det bryter med deres grunnlovsfestede ytringsfrihet å pålegge dem å viderebringe informasjon som bryter med deres overbevisning. For en uke siden avgjorde Høyesterett i sentrenes favør; California kan ikke påby sentrene å gjøre informasjonen tilgjengelig.

Det kan virke som en mindre, og litt konstruert sak i den store og opphetede abortdebatten. Men avgjørelsen er viktig, fordi det er den første siden den nye, Trump-utpektedommeren Neil M. Gorsuch tok sin plass i domstolen.

Han stemte med det konservative flertallet i en sak som riktignok utgir seg for å dreie seg om ytringsfrihet, men hvor alle forsvarere av selvbestemt abort stemte mot flertallet. Dagen etter ble det kjent at den politisk moderate dommeren Anthony Kennedy trekker seg, og at Trump vil kunne utnevne sin høyesterettsdommer nummer to.

Det har sendt panikkbølger gjennom den amerikanske kvinnebevegelsen og andre tilhengere av den amerikanske abortloven, som har vært garantert av amerikansk høyesterett siden den berømte «Roe vs. Wade»-avgjørelsen i 1973.

Ikke først og fremst fordi man frykter at domstolen vil reversere akkurat denne avgjørelsen. Det er en tung tradisjon i amerikansk høyesterett for å «holde seg til presedensen». Det vil si at det skal mye til for at man kaster om på allerede vedtatte avgjørelser, nettopp for å unngå å underminere institusjonens autoritet og lovens forutsigbarhet.

Men det er mye annet som kan gjøres for å begrense kvinners adgang til abort. Aktivister har presset på for å få lokale domstoler til å innføre restriksjoner, gjøre det påkrevet at tenåringer må ha foreldrenes samtykke, skape lengre ventetid, gi fosteret rettslig beskyttelse, etc.

Målet er å påføre Roe vs Wade «tusenvis av småsår» som over tid vil hule ut hele loven. Og for hver hvert stikk man får påført, satser man på at motstanderne skal utfordre de lokale lovene hele veien til Høyesterett - hvor et konservativt flertall vil støpe dem inn i USAs lovverk.

Strategien har vært vellykket så langt. Bare siden århundreskiftet er det innført en rekke restriksjoner på loven, særlig i Sørstatene og Midtvesten. Den viktigste kampen for lovens tilhengere er nå å slå ring om «The Affordable Care Act» som har gjort familieplanlegging mer tilgjengelig for kvinner i lavinntektsgrupper.

Trumpadministrasjonen gjorde det klart for en måned siden at de ikke vil forsvare denne loven om den blir bragt inn for Høyesterett. Og med en ny plass ledig i Høyesterett, åpnest det for å påføre loven banesåret.

Her kan du lese mer om