Kommentar

Ernas forsvarsløse linje

GARDERMOEN (VG) Erna Solbergs viktigste oppgave er å holde oss trygge. Både mot ytre og indre trusler. Det koster. De pengene må vi bruke.

Terroren på New Zealand danner et dystert bakteppe for Høyres landsmøte denne helgen. Vi vet så altfor godt hva dette handler om. Det minner oss om hvor sårbare vi er i møte med dem som forakter vår styreform og våre åpne, demokratiske samfunn.

Alle samfunn, til alle tider, har stått overfor trusler. Jeg vokste opp under den kalde krigen. Vi fryktet atomkrig. Så falt Berlin-muren i 1989. Det ble fred. Nye demokratier vokste frem. Frykten avtok. Verden ble et bedre sted. Men bare for en stund.

Terror i Norge

De som hadde sine formative ungdomsår gjennom 1990-tallet, har naturlig nok et helt annet forhold til krig og fred. Den kalde krigen er fjern for dem. Islamistisk terror, som angrepet på tvillingtårnene i New York i 2001, ble etter hvert den nye dominerende trusselen. Mens de som kom enda senere, opplevde 22. juli mens de selv formet sitt bilde av verden.

Nå opplever vi trusler både utenfra og innenfra. Våre egne sikkerhetstjenester advarer mot både høyreekstrem og islamistisk terror i Norge. Samtidig har den internasjonale situasjonen endret seg dramatisk i løpet av de siste årene.

Statsminister Erna Solberg snakket ikke om verden i sin tale til Høyres landsmøte. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Derfor er det oppsiktsvekkende at statsministeren i sin landsmøtetale ikke nevnte internasjonale forhold eller forsvarspolitikk med ett eneste ord. Verden er mer urolig enn på lenge. Kina og USA kan være på vei inn i en handelskrig.

Verdensorden under press

Russland viste med annekteringen av Krim i 2014 at landet ikke respekterer andre lands grenser. Russerne krenker norsk luftrom, forsøker å manipulere andre lands frie valg, driver propagandakrig og forsøker så langt de kan å undergrave frie, demokratiske samfunn.

Hele vår internasjonale orden er under press. Vi i Norge er avhengig av våre nære allierte. Det minste vi kan gjøre, er å oppfylle våre forpliktelser. Som å bruke det som er nødvendig på forsvaret.

les også

Et alvorlig varsel: Rust opp!

Natos toprosentmål ligger i bunnen for debatten. I 2014 ble alle Nato-land enige om at medlemslandene i løpet av det kommende tiåret skal bevege seg mot å bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvar. Norge ligger langt under dette målet, på drøyt halvannen prosent. Mange av Høyres store fylkeslag har foreslått at Norge må nå toprosentmålet innen 2024. Som de også har gjort på tidligere landsmøter.

Gjør som hun vil

Men Erna Solberg stritter imot. Hver gang har hun ønsket mindre forpliktende formuleringer om bevilgninger til forsvaret enn det landsmøtet har endt opp med å vedta. Hun har kjempet mot sine egne – og tapt avstemningen.

Men hva betyr det? Statsministeren har vist at hun gjør som hun vil. Hun har ikke fulgt opp sitt eget landsmøte. Tvert om. Det siste året har andelen av norsk økonomi som brukes på forsvaret i beste fall ligget stille, i verste fall gått ned.

Erna Solberg synes prosentmål i politikken er tull. I utgangspunktet har hun gode argumenter for dette. Men akkurat når det gjelder forsvaret, stiller det seg annerledes. Både fordi vi har internasjonale forpliktelser, og fordi forsvar av landet er grunnleggende for alt det andre vi holder på med.

Forsvarssjefens årstale

Solberg sier at det er vanskelig å øke andelen av BNP som går til forsvaret fordi økonomien vår vokser så sterkt. Samtidig påpeker hun at det handlingsrommet på statsbudsjettet blir mindre i årene fremover. Men politikernes oppgave er å prioritere. Det hjelper lite med gode barnehager og sykehjem dersom vi ikke er i stand til å forsvare oss.

les også

Russerne må frykte oss

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holdt nylig sin årstale, der han tegnet et dystert bilde. Det norske Forsvaret er for lite til at det over tid kan klare sine forpliktelser – nasjonalt og internasjonalt. Særlig er det dårlig stelt til havs. Samtidig har vi for få soldater på land. Mye dyrt utstyr blir ikke utnyttet fordi det koster for mye å bruke det, både i luften, til sjøs og på bakken. I en kritisk tid trenger vi et langt sterkere forsvar enn det vi har akkurat nå.

Toprosentmålet handler også om vårt forhold til USA, vår nærmeste allierte. Donald Trump har truet med at USA ikke vil stille opp for sine allierte dersom ikke vi tar en større del av regningen. Dette er alvorlig. Også tidligere presidenter, deriblant Barack Obama, har vært opptatt av det samme. USA betaler en uforholdsmessig stor andel av Natos forsvarsutgifter. Det har amerikanerne ikke lyst til å fortsette med. Det er forståelig.

USAs president Donald Trump vil at Europa skal ta en større del av regningen for sitt eget forsvar. Foto: Evan Vucci / TT NYHETSBYRÅN

Fortvilet Stoltenberg

Verden er dramatisk annerledes enn for bare noen år siden. Men dette preger ikke den brede politiske debatten. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har flere ganger uttalt at han er fortvilet over at vi snakker så lite om det som skjer. At vi for eksempel ikke ser alvoret i at Russland bryter INF-avtalen, vår tids viktigste nedrustningsavtale. Den skulle sikre oss mot atomvåpen som kan nå oss på så kort tid at det er umulig å oppklare misforståelser. Nå ryker den.

Med dette bakteppet er det enda mer underlig at statsministeren ikke ønsker å forplikte seg til å øke prosentandelen som går til forsvaret. Og – at hun ikke engang nevner den internasjonale situasjonen i sin tale.

Denne helgen får vi svar på om Høyres medlemmer enda en gang aksepterer at lederen deres ikke bryr seg om hva de vedtar om toprosentmålet til Nato. Vi får se om landsmøtet virkelig er det politiske verkstedet Solberg selv sier at det er. Eller om statsministeren føler seg så suveren at hun fortsetter å gjøre som hun vil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder