SEIERHERREN: Russlands president Vladimir Putin under en konsert 18. mars 2018, som feiret fireårsdagen for anneksjonen av Krim. Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / AFP

Kommentar

Nyhetsanalyse: I Russlands grep

Krim har vært en del av Russland kortere enn mange hevder. Men innbyggerne foretrekker Russland fremfor Ukraina.

Etter at Russland invaderte Ukraina og annekterte Krim i 2014, ble Vladimir Putin møtt med nærmest unison fordømmelse fra verden ledere. Et bilde av Putin som spiste lunsj alene under G20-møtet i Australia i 2014, ble symbolet på den politiske kalde skulderen resten av verden viste ham. Ingen av de andre statslederne ville bli sett sammen med den russiske presidenten.

Fire år senere, under G20-møtet i Argentina i november, var tonen en annen. Riktignok førte en hendelse på sjøen mellom Russland og Ukraina til at Donald Trump avlyste et planlagt møte med den russiske presidenten. Men bildene fra toppmøtet viste en smilende Putin, som snakket med de andre verdenslederne.

Samtidig tar flere i Norge til orde for at Vesten må innse at Krim er russisk, og at Russland aldri vil gi halvøya fra seg igjen.

To påstander er sentrale i argumentasjonen for å la Russland beholde Krim. Den første er at Russland har et historisk krav på halvøya. Den andre at befolkningen på Krim heller vil være en del av Russland enn av Ukraina.

Selv om innbyggerne på Krim aldri har fått uttrykke seg i et valg som kan ansees som fritt og rettferdig, tyder mye på at flertallet ville valgt Russland fremfor Ukraina. Men Russlands historiske krav på halvøya er ikke like selvsagt som mange vil ha det til.

GRØNNE MENN: Soldater passer på flyplassen i Simferopol på Krim 28. februar 2014. Personer i uniformer uten nasjonale begynte å dukke opp i februar 2014. De ble omtalt som «små grønne menn». Foto: BAZ RATNER / NTB SCANPIX

Etnisk rensing

Russland «har vært russisk i fire hundre år», skriver Frp-politiker Carl I. Hagen i en kronikk i VG, og bommer med noen hundre år. Krim ble erobret av Katarina den store i 1783.

I 1921 opprettet bolsjevikene en egen sovjetrepublikk på Krim, som eksisterte frem til 1945. Da ble halvøya igjen en del av Russland. Men i 1954 ble Krim overført fra Russland til Ukraina. For innbyggerne på Krim hadde dette liten praktisk betydning, før Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Før anneksjonen i 2014 hadde Krim altså vært russisk i 147 år, og ukrainsk i de siste 60 årene. Fra 1921 til Sovjetunionens kollaps var Krim russisk i bare ni år.

Krimtatarene har en lengre historisk tilknytning til halvøya enn russerne. Da Krim ble erobret, var krimtatarene i flertall. De fortsatte å være den største folkegruppen frem til rundt 1900.

Under Josef Stalin ble krimtatarene forfulgt, i likhet med mange andre minoriteter i Sovjetunionen. Mellom 1917 og 1933 ble halvparten av krimtatarene drept eller tvangsflyttet. Resten ble deportert til Usbekistan i 1944. De fikk ikke flytte tilbake før på slutten av 1980-tallet.

BRO TIL RUSSLAND: Vladimir Putin under åpningen av broen mellom Krim og Russland 15. mai 2018. Foto: Alexander Nemenov / TT NYHETSBYRÅN

I strid med folkeretten

Den andre påstanden som brukes for å legitimere Russlands anneksjon, har mer for seg. Etter anneksjonen ble det arrangert en folkeavstemning. Det offisielle resultatet var at 97 prosent stemte for å innlemme Krim i Russland, med en valgdeltagelse på 83 prosent.

Folkeavstemningen skjedde bare noen uker etter en militær overtagelse av halvøya, neppe et ideelt tidspunkt for fri og åpen politisk debatt.

Selv Russlands eget menneskerettighetsråd ser ut til å ha tvilt på det offisielle valgresultatet. Rådet publiserte i 2014 konklusjonene av en rapport på nettsidene sine, som anslår hvordan befolkningen stemte.

«Basert på forskjellige indikatorer, stemte 50–60 prosent for en union med Russland, med en valgdeltagelse på mellom 15 og 30 prosent», sto det på nettsiden, ifølge magasinet Forbes.

Dersom disse tallene stemmer, og valgdeltagelsen var under 30 prosent, er det vanskelig å hevde at resultatet speiler folkeviljen på Krim. Rapporten forsvant fra menneskerettighetsrådets nettsider etter kort tid.

Uansett er det bred enighet om at anneksjonen av Krim var i strid med folkeretten.

Flertall for Russland

Det er slett ikke utenkelig at flertallet av befolkningen på Krim ville stemt for å bli en del av Russland, hadde de fått muligheten til å delta i et fritt valg. Meningsmålinger gjort i årene før anneksjonen, viste at mellom 60 og 70 prosent av innbyggerne kunne tenke seg en gjenforening med Russland.

Derimot var det aldri noen folkebevegelse for gjenforening, slik det for eksempel var for Skottlands uavhengighet.

Målinger gjort i årene etter anneksjonen viser at de fleste innbyggerne er fornøyde med å være en del av Russland. Ifølge en undersøkelse gjort av Pew Research Center i mai 2014 ønsker 88 prosent av innbyggerne på Krim at Ukraina skal anerkjenne resultatet av folkeavstemningen.

Det er neppe overraskende at entusiasmen ikke er like stor blant krimtatarene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder