Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Hvor går Arbeiderpartiets grense?

kommentar
Publisert:
MENINGER

Flere varsler om det partileder Jonas Gahr Støre kaller «ubehagelig omgang av seksuell karakter», ser ikke ut til å få reelle konsekvenser for nestleder Trond Giske.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg så Trond Giske ta plass i stolen for et sittende ansikt-til-ansikt intervju med Nina Owing på Dagsrevyen. At en som har fått kraftige irettesettelser får lov til å være den første som kommenterer saken i etterkant, er en stor fordel for ham. En som legger seg flat på tv, slik Giske gjorde, vil automatisk få en viss sympati. Samtidig blir hovedsaken botsøvelsen, og ikke de gjerningene man angrer på.

Jeg tror Giskes opptreden på TV var hard kost for de kvinnene som i dyp fortrolighet hadde varslet Aps partileder Jonas Gahr Støre. Var det dette som kom ut av det?

Senere på kvelden kom Støre selv i studio for å avkrefte at han hadde «abdisert», som DNs politiske redaktør kalte hans fraværenhet i NRKs hovedsending. Det hadde selvfølgelig vært naturlig om Støre hadde opptrådt sammen med Giske tidligere på kvelden, om ikke annet for å vise at varslene også var noe partiet og partilederen tok alvorlig, og ikke bare en angrende Giske. Men det ville ikke Støre.

Et par timer senere kunne han imidlertid kaste noe lys over hva det var Giske egentlig angret på. Nemlig «ubehagelig omgang av seksuell karakter». Giske selv hadde noen timer tidligere sagt at det dreide seg om hendelser der det kunne være store aldersforskjeller, skjevheter i maktforhold og mye alkohol involvert.

Aldersforskjeller, maktforskjeller og alkohol. Og så sex og ubehag. Dette er de klassiske ingrediensene i partipolitisk ukultur. Det er akkurat disse tingene som gjør at de fleste partier har klare regler for hvordan ledere kan omgås med grasrot, hvor og når det kan serveres alkohol og selvfølgelig rutiner for varsling og oppfølging.

I denne saken har varslene kommet. Men reaksjonene har i stor grad uteblitt. Så langt.

Kritikken fra Støre er behersket, og det at Giske selv får være den som fronter saken i mediene, må bety at Støre vurderer dette som en sak som kan løses med en troverdig unnskyldning og et løfte om forbedring. Det er alvorlig, men ikke så alvorlig, er budskapet Ap og Norge fikk i dag.

Det er vanskelig å si om Støre treffer med reaksjonene så lenge vi ikke kjenner innholdet i varslene. Men, at en nestleder i likestillingspartiet Ap slipper med en unnskyldning etter å ha påført andre ubehagelig omgang av seksuell karakter, vil nok være vanskelig å svelge for en del i partiet.

For den øverste ledelsen i Ap å man jo regne med at standarden for oppførsel skal være ekstra høy. Hvis Giskes oppførsel er innenfor det som kan aksepteres ved å si unnskyld, hvor går da grensen i partiet? For dem som har varslet om Giske, og de som kjenner til varslenes innhold, må det være et åpent spørsmål.

Hvis partilederens reaksjon, og Giskes løfte om bot og bedring, er nok til at de som har opplevd ubehagelige ting med Giske nå synes at de er tatt på alvor, så går denne saken over. Hvis ikke kan to ting skje.

Enten kommer det flere saker, som gjør at Støre og resten av ledelsen må reagere hardere. Gå til neste skritt. Eller så har dagens håndtering gjort mulige varslere motløse og redde. Da blir det stille. Og da har ting en tendens til å fortsette som før.

Reaksjoner mot overtramp og ukultur i et parti, en bedrift eller en organisasjon handler jo egentlig ikke om at den det blir reagert mot skal endre seg. Det handler om å sende et signal til resten om at visse typer oppførsel vil få tydelige konsekvenser. I Ap vet vi nå at partileder Jonas Gahr Støre mener det å påføre andre ubehag av seksuell karakter, ikke er alvorlig nok til å få noe mer enn relativt milde konsekvenser.

Denne artikkelen handler om