ENIGE: Sinn Feins sjefsforhandler Martin McGuinness, president Gerry Adams og talsperson Gerry Kelly på pressekonferanse i forkant av gjennomgangen av Langfredag–fredsavtalen i april 1998. Foto: PAUL MCERLANE / REUTERS

Leder

Langfredagsavtalen

Det er 20 år siden den viktigste fredsavtalen mellom Irland og Storbritannia ble inngått. Nå truer Brexit med å nullstille intensjonene i Langfredagsavtalen, og svekke støtten til de omhyggelig oppbygde politiske institusjonene i Nord-Irland.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
les også

Brexit: May kjemper alene

Belfastavtalen av 1998, bedre kjent som Langfredagsavtalen, satte punktum for en tredveårskrig som hadde krevd 3600 liv, og forvoldt store menneskelige og materielle skader. Prinsippavtalen mellom den britiske og den irske regjeringen ga en maktfordeling mellom protestantiske unionister, som ville beholde Nord-Irlands posisjon i Storbritannia, og katolske nasjonalister og republikanere, som ønsket å innlemme også norddelen av øya i Éire, Den irske republikk.

les også

Beske Brexit-realiteter

Bortsett fra noen få politiske og religiøse ekstremister som aldri helt akseptere vilkårene for fredsprosessen, har den nordirske befolkningen og så å si alle partier bekreftet avtalens innhold ved daglig å hegne om den og respektere de gjensidige kjøreregler den trakk opp. Blant hovedpunktene var opprettelsen av regionalparlamentet i Belfast, felles ministerråd og organer for iverksettelse av vedtak mellom Irland og Nord-Irland, samt ny lovgivning om politimyndighet, menneskerettigheter og likestilling av folkegrupper.

NÆRVÆR: En mann går forbi Sinn Fein–plakater i Vest–Belfast i februar 2000. Foto: PAUL MCERLANE / REUTERS

En følge av dette var at de militære befestningene langs den 50 mil lange grensen kunne tas ned. Fysiske blokader og grenseposter ble avviklet, slik at gjensidig handel, persontransport og normal trafikk kunne gjenopptas. Alt dette er nå i spill fordi britene i en ulykksalig folkeavstemming, som et flertall allerede angrer på, sa ja til å forlate Den europeiske union. Dermed blir grensen mellom EU-staten Irland og ikke-medlemslandet Storbritannia også en grense mellom det indre fellesmarked og nasjoner som ønsker å handle med Europaunionen.

les også

Britain First-topper løslatt mot kausjon

Brexitforhandlingene har vist at det nordirske grensespørsmålet er så delikat, at partene har valgt å sette dette til side inntil videre for i det hele tatt å kunne komme videre med skilsmisseprosessen. Hvordan de skal få på plass en avtale som gjør at fysiske grensesperringer unngås, er uvisst. EUs forslag er en mellomløsning der Nord-Irland i praksis forblir i tollunionen og det indre marked, noe som da betyr at tollgrensen i så fall flyttes til Irskesjøen. Det avviser britene.

les også

Nord-Irland tilbudt «norsk» løsning - da bråstoppet brexit-møtet

Uenigheten speiles også politisk i Nord-Irland der republikanere og nasjonalister støtter EUs ønske om unntaksløsninger, mens unionistene vil at de samme regler skal gjelde som i UK. Dette har forsterket konflikten i regionalparlamentet, som er i dyp krise etter at samarbeidsregjeringen for 14 måneder siden kollapset på grunn av en korrupsjonssak. Brexit har ytterligere splittet partene, og minner oss indirekte om en grunnsetning i EU-ideen: Folk som handler med hverandre, går ikke til krig mot hverandre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder