Lønnsoppgjør i usikkerhetens tegn

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Oljepris, kronekurs og rentenivå er viktigere for privatøkonomien enn noen kroner i lønnstillegg denne våren.

Tiden med solid lønnvekst for folk flest er uansett over for denne gang. I 2016 gikk reallønnen ned for første gang siden 1989, det vil si at prisstigningen var høyere enn lønnsøkningen. Store lønnstillegg tilhører de gyllne årene, før oljeprisen stupte. Nå handler det om, i beste fall, å opprettholde kjøpekraften.

Hard dragkamp

Lønnsoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør, noe som innebærer at NHO forhandler om lønnstillegg med LO og YS. Partene utformer nå sine tilbud og krav. Flere LO-forbund mener lønningene i år bør øke med minst tre prosent, mens sterke krefter på arbeidsgiversiden argumenterer for fortsatt reallønnsnedgang. Det forventes en hard dragkamp om vel én prosent, før resultatet ventes å havne et sted mellom to og tre prosent som en ramme for lønnsoppgjøret.

LES OGSÅ:Varsler streik mot lønnsnedgang

Noe av det viktigste for egen økonomi er utenfor vår kontroll. Vi har ingen påvirkning på oljeprisen. Men oljeprisen påvirker norsk økonomi mer enn noe annet. Vi kan late som om olje og gass er på vei ut. Men i virkeligheten er vi fortsatt tungt avhengige.

Litt lysere

Sommeren 2014 startet oljeprisen å falle, fra godt over 100 dollar fatet. I februar i fjor var prisen under 30 dollar fatet. Utslagene i Norge kom umiddelbart og ble dramatiske, for sysselsetting, for investeringer og for statens inntekter.

I år, ett år senere enn bunnpunktet, ser det litt lysere ut. Etter at de store oljeproduserende landene i OPEC ble enige om produksjonsbegrensninger har prisen steget til vel 55 dollar fatet og det er håp om en forsiktig prisøkning. Det er gjenopprettet en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet.

I Norge ble oljenæringen tvunget til å gjennomføre store kutt, både i antall ansatte og i investeringer. Nedturen har vart i tre år og er ikke avsluttet. Også 2017 vil bli et tungt år for alle i oljeklyngen. Likevel er det håp om at investeringene tar seg opp neste år og at det gradvis vil gå mot bedre tider. I motgang er oljenæringen blitt mer konkurransedyktig og mindre avhengig av en vedvarende høy råvarepris.

Svekket krone

Lavere oljepris har bidratt til å svekke verdien av den norske kronen. LO-økonomene har regnet ut at kronekursen ble senket med 20 prosent fra 2012 til 2016, noe som har tjent store deler av eksportindustrien godt. De får lettere solgt sine varer i utlandet, og her hjemme. Importerte produkter er blitt dyrere for norske forbrukere.

Lave renter betyr mer for norske husholdninger enn et beskjedent lønnspåslag. Men også renten påvirkes av ytre forhold. Norges Bank må ta hensyn til det rekordlave rentenivået i europeiske land som sliter med å skape økonomisk vekst.

Flere moderate lønnsoppgjør har forbedret bedriftenes konkurranseevne. Norge er kommet på linje med lønnsveksten hos våre handelspartnere. I går sa imidlertid Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til VG at vår konkurranseevne fortsatt er betydelig dårligere enn våre handelspartnere, og at dette må gjenspeile seg i årets lønnsoppgjør. Han sier det er best for norsk økonomi med en reallønnsnedgang også i år. Og skulle kronen stige i verdi, som følge av høyere oljepriser, vil norske bedrifter igjen tape konkurranseevne.

LES OGSÅ:-Best at lønningene går ned

Men LO-leder Gerd Kristiansen er like klar på at det er uaktuelt å godta nok et år med reallønnsnedgang. Hun vil sikre kjøpekraften gjennom et generelt tillegg til alle.

LES OGSÅ:LO-ledelsen i lønnskrangel

I fjor økte lønningene 1,7 prosent, mens prisene økte med hele 3,6 prosent. Selv om lavere skatt reduserte virkningen noe, ble lønnen vår 1,2 prosent mindre verdt. Ådne Cappelen, som leder Teknisk beregningsutvalg, sier de anslår at prisstigningen blir lavere år, om lag to prosent.

Påvirkelig

Prisutviklingen er bare en av flere usikkerhetsfaktorer. LO-lederen sier prognosene denne gang er veldig usikre. Hun tenker på nedgangen i oljeinvesteringer, om kronekursen vil holde seg lav og hva som vil skje i verdensøkonomien. Det samme spørsmål stiller de seg på den andre siden av forhandlingsbordet.

Det er en reell risiko for stengte grenser, mindre frihandel og flere handelskonflikter. Det vil Norge tape på, som en liten, åpen og eksportrettet økonomi. Norge er svært påvirkelig for rystelser i internasjonal økonomi og nå er varslene mange. Det får større konsekvenser enn et lønnsoppgjør.

Denne artikkelen handler om