SYTEKULTUR? – Det er ingenting galt med å være rik. Men de som blir det er båret frem av en velferdsstat, et fellesskap og ikke minst arbeidsfolk som gjør det mulig. Og da må de betale skatten sin, skriver kronikkforfatteren. Her Stein Erik Hagen fra årets NHO-konferanse. Foto: Frode Hansen VG

De krenkede

Stakkars våre sarte, skrøpelige og ømfintlige milliardærer. Å være steinrik er tydeligvis en vedvarende prøvelse av hets, mobbing og skjellsord.

  • VG Debatt

Artikkelen er over to år gammel

ANDREAS C. HALSE, skribent

Ihvertfall er det sånn ifølge dem selv. I virkeligheten er det vanskelig å komme på en mer lettkrenket gruppe enn landets steinrike.

Andreas C. Halse. Foto: Tore Meek NTB scanpix

Ingen valgkamp er komplett uten lidelseshistorier fra folk med hundrevis av millioner på bok. Først ut i år var Bjørn Dæhlie som synes overgangen fra skisporet til næringslivet var «brutal» og savnet medaljeseremoniene. Nå går Stein Erik Hagen opp sine egne fotspor og mener det har blitt et skjellsord å være rik, skjeller ut Norge i et forsvar for å flytte store deler av formuen ut av landet og mener at de rikeste har blitt en pariakaste.

Les også: Bjørn Dæhlie – Jeg «raser» ikke

Å lage vitser om rike folk er riktignok ikke spesielt vanskelig. Mye grunnet den vedvarende sytingen over tingenes tilstand fra nettopp denne gruppen. At det slås en og annen vits i denne retning synes uansett å være en relativt liten pris å betale for å aldri noensinne trenge å bekymre seg for sin egen eller sine barns økonomiske fremtid.

Man skal allikevel ha frekkhetens nådegave for å fremstille seg selv som et offer på den måten Stein Erik Hagen formulerer seg i dagens utgave av Dagens Næringsliv. For det første er selve virkelighetsbeskrivelsen grunnleggende feil. Det er ikke spesielt vanskelig å bli rik i Norge og skattenivået er ikke spesielt høyt for denne gruppen. Når vi tar høyde for at Hagen har flyttet ut store deler av formuer for å slippe å betale skatt til den samme velferdsstaten som har gjort det mulig for han å bli rik, blir det ekstra tydelig. Konsekvensen av skattetriksingen er at handarbeidene mennesker i butikker, i industrien eller helsevesenet betaler langt større andel av sin inntekt i skatt enn det Hagen selv gjør. Forskjellen er at de fleste av disse gjør det uten å klage.

Det er synd at privilegerte grupper gjør det de kan for å bidra til et krenkelseshysteri og utvanne begreper som hets, mobbing og skjellsord. Det er nemlig nok av folk som faktisk opplever hets og diskriminering på kroppen og de har som regel ikke flere milliarder på bok.

Les også: Frithjof Jacobsen – Høyre for rikfolk flest

Barn som skammer seg fordi de ikke har penger til å være med på fotballtrening eller som mobbes for dårlig råd når de arver klærne til sine eldre søsken. Eller homofile ateister fra Midtøsten som knapt kan bevege seg uten å møte fordommer og hets fra en eller annen kant. De har grunn til å ta et oppgjør med hetsen, men sytingen fra privilegerte folk som Hagen er faktisk med på å undergrave støtten til grupper som faktisk trenger det. Når alt blir hets er ingenting hets.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Folk med milliarder på bok som klager over formueskatt eller den generelle forjævlifiseringen av nasjonen Norge blir tidvis møtt med kritikk. I motsetning til de fleste andre tåler de imidlertid ikke at noen er uenige med dem i politiske spørsmål. Det er ikke bare frekt, men vitner også om en autoritær tankegang når man forsøker å stemple uenighet som hets og kritikk som skjellsord.

Det er ingenting galt med å være rik. Men de som blir det er båret frem av en velferdsstat, et fellesskap og ikke minst arbeidsfolk som gjør det mulig. Da skulle det nesten bare mangle at man betaler skatt som alle andre og viser en viss ydmykhet for de hardtarbeidende menneskene som har bidratt til å bygge opp ens egen formue.

Å være rik er et privilegium forbehold noen få. At man er få betyr imidlertid ikke at man er en forfulgt minoritet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder