SKARP TONE: Statsminister Erna Solberg (H) beskylder Jonas Gahr Støre for politisk taktikkeri i beredskapsdebatten. Foto: Helge Mikalsen VG

Den store beredskapskrangelen

Statsminister Erna Solberg forsøker å avskrive debatten om Norges beredskap som politisk spill fra Ap. Det er spill så godt som noe.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Hva var det egentlig som ga Norge et så durabelig borgerlig flertall i 2013? Økonomien var god, oljeprisen var høy, ledigheten var lav og i interne målinger som partiene gjorde oppga et flertall at de hadde det bedre enn for fire år siden. At man likevel fikk et så klart flertall for en ny og uprøvd regjering, som inkluderte Frp, kan skyldes 22. juli og den etterfølgende Gjørv-rapporten. Den slo bunnen ut av Jens Stoltenbergs viktigste fortrinn, nemlig at han og Ap var de beste til å styre landet. At de var trygg styring, mens Solbergs borgerlige samarbeid var kaos og eksperiment.

Bakgrunn: Full krangel mellom Støre og Solberg: – Uverdig!

Det som skjedde 22. juli var så betent og sårt og vanskelig i valgkampen 2013, at det aldri ble noe stort offentlig tema. Bare begrepet «22. juli» var risikabelt å trekke frem, noe Høyre fikk merke da daværende justispolitisk talsmann Andre Oktay Dahl at Norge hadde vært bedre rustet mot terrornangrepet hvis Erna Solberg hadde vært statsminister. Noen dager etterpå mistet Høyre flere prosentpoeng oppslutning, og klarte aldri å vinne dem tilbake. Oktay Dahls utspill var en blemme som effektivt stoppet alle planer eller drømmer han måtte ha hatt om en rolle i det nye regjeringsapparatet.

Nå har det gått fire år, og det kan være tid for å ta den debatten som alle har vært så redde for. Det er på tide å ta den også. Evnen til å holde Norge trygt i tider der truslene er mange og uoversiktlige bør være tema i en valgkamp. Innbyggernes behov for trygghet er en av de tingene som kommer til å avgjøre dette valget, og Solberg skal selvfølgelig konfronteres med sine løfter om å gi Norge en ny og bedre beredskap. Spesielt på det hun ikke har levert på.

Samlokalisering har stoppet opp: Planer for felles alarmsentraler mangler i 7 av 12 politidistrikt

Riksrevisjonens rapport om manglende objektsikring, og den spektakulært klønete håndteringen av hemmeligholder rundt den, er denne våren og forsommerens stinkbombe i regjeringskvartalet.

Her er Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide utspilt av et storting på hugget og en riksrevisor på krigsstien mot gamle partifeller. «Partivenner» er her et ord jeg bevisst unngår.

På sin avsluttende pressekonferanse løftet statsministeren frem budsjettøkningene til PST og Etterretningstjenesten, samt den nye langtidsplanen for Forsvaret. Hun nevnte ikke regjeringens manglende evne til å presse samlokalisering av alarmsentralene gjennom en politietat som har satt seg på bakbeina. Hun nevnte ikke at nasjonale rutiner for trippelvarsling, som var det høyest prioriterte tiltaket etter drapene på Valdresekspressen, ble trenert så kraftig at arbeidsgruppen som skulle se på det knapt gadd å møte hverandre før fristen for levering av tiltaket var gått ut. Hun nevnte heller ikke hvordan hennes helt tydelige løfte om en nasjonal sikkerhetsrådgiver på Statsministerens kontor ble skutt ned omtrent før hun fikk satt seg i stolen.

Les også: Slik blir sikkerheten når VG-lista skal ha show på Rådhusplassen

Arbeiderpartiet har selvfølgelig mye å svare for når det gjelder den svake beredskapen før 22. juli. Men det betyr ikke at partiet er diskvalifisert fra debatten. Heller ikke at det Støre kritiserer Solberg og hennes regjering for kan avfeies som politisk spill.

Støres kronikk: Tar oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid

Summen av det vi vet om beredskapstiltak, og det er ikke så mye ettersom både suksesser og fiaskoer kan skjules bak «hensynet til rikets sikkerhet», er uansett ikke noe bevis på at Solberg har lykkes så godt. Fra dem som jobber med beredskap i Norge er signalene heller ikke entydig positive. Det er en grunnleggende tvil om Norge er godt nok rustet til å holde seg trygge i en krevende situasjon.

Den tvilen bør på bordet i valgkampen. Hvis vi ikke skal ha en åpen og skarp debatt om sikkerhet og beredskap etter rekken av terrorangrep i Europa de siste årene, når skal vi da ha den?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder