Nærbilde Knut Egil Hareide (KRF). FOTO: KLAUDIA LECH, VG Foto: Klaudia Lech VG

KRLE-faget står seg godt

Debatten: Tone Bergli Joner kritiserte i VG innføring av K-en i faget KRLE. Her svarer Hareide.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Kristendommen er en sentral del av vår kulturarv, og kunnskap om kristendom er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Derfor er det både viktig og naturlig at kristendommen har en sentral plass i KRLE faget, og at dette vises i fagnavnet.

Forfatter Tone Bergli Joner har rett, når hun i VG 27. juni peker på at det var KrF som fikk K-en tilbake i fagnavnet. Det er også riktig at KrF har vært og er den fremste forkjemperen for å styrke formidlingen av den kristne verdi- og kulturarven både i lærerutdanning, skole og barnehage. Vi mener det er viktig at norske skolebarn gis grundig innsikt i det tankegodset og verdifundamentet som både norsk og europeisk åndsliv, kultur og lovgivning i stor grad bygger på, og som har vært den viktigste forutsetningen for framveksten av vår vestlige sivilisasjon.Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Joners kobling mellom menneskerettighetsdomstolens kritikk av det gamle KRL faget og dagens KRLE fag, er vanskeligere å forstå. For det første, var det ikke navnet som førte til at Norge fikk kritikk for KRL-faget. For det andre, står det tydelig i dommen at det er greit å vie mer tid til kristendom enn til andre religioner i faget. Dermed er det ingen grunn til å hevde at dagens KRLE-fag er problematisk i forhold til menneskerettighetene.

Endret ikke innholdet

Det er også vanskelig å forstå Joners ros av RLE faget som Stoltenberg-regjeringen innførte, samtidig som hun sterkt kritiserer både forløperen KRL, og det nåværende faget KRLE. Da regjeringen Stoltenberg fjernet K-en og endret fagets navn fra KRL til RLE, endret de ikke innholdet i faget. Kompetansemålene ble nemlig ikke endret og elevene skulle fortsatt lære det samme. Kompetansemålene ble heller ikke endret da RLE skiftet navn til KRLE i 2014. Intensjonen har hele tiden vært at kristendommen skulle utgjøre om lag halve faget. Dette endres ikke av at KrF fikk inn igjen en nasjonal føring for tidsbruken, for å sikre et mest mulig likt KRLE-fag uansett hvor i landet og hvilken skole man går på.Les også: Biskoper sier nei til nytt religionsfag

Det at Norge er stadig mer flerkulturelt brukes fra tid til annen som argument for at K-en må bort og formidlingen av vår kristne verdi- og kulturarv må nedtones. Slik argumenterer også Joner. Faktum er imidlertid at det sjelden er muslimer som står fremst på barrikadene i denne kampen. Flere muslimer utrykker at de slett ikke anser det som noen trussel at nordmenn har respekt for og er grunnfestet i egen tro og egne verdier. Tvert i mot, kan en slik trygghet og kjennskap til egne røtter gjøre mennesker mer åpne og lyttende i møte med annerledestenkende og annerledestroende.

Ikke forkynnelse

KRLE er et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse. Det er grunnleggende å kjenne til hvordan kristendommen på en spesiell måte preger vårt samfunn og vår kultur. Det er også viktig at skolen gir barn og unge kjennskap til de åndelige impulser og etiske vurderinger som vi har hentet fra kristen tro, og som har inspirert mennesker over hele verden gjennom 2 000 år. Derfor står både K-en og KRLE faget seg godt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder