DEMONSTRASJON: Politiet bruker vannkanon mot demonstranter i forbondelse med G20-møtet i Hamburg. Foto: Kai Pfaffenbach

- Ytterst på den norske venstresiden finnes det stemmer som forsvarer voldsbruk

Ekstremismen har mange ansikter. I kampen mot den må vi hverken være blinde på det venstre eller det høyre øyet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

ØYVIND STRØMMEN, journalist og forfatter
Hans-Georg Maassen, sjefen for tyske Verfassungsschutz, tillot seg en vits da han la frem den tyske sikkerhetstjenestens rapport for 2016 tidlig i juli. «Det boomer på alle kanter», sa han. «Dersom jeg hadde vært forretningsmann, ville jeg vært fornøyd».

Verfassungsschutz’ historie er ikke uten kontroverser, og tysk etterretning har – delvis av åpenbare, historiske årsaker – en bredere tilnærming enn hva man finner i andre land. Samtidig gir den tyske sikkerhetstjenestens grundige rapporter et leseverdig innblikk i politisk ekstremisme. De viser ikke minst at politisk ekstremisme er et fenomen med mange ansikter.

Det er liten tvil om at den største terrortrusselen i dagens Europa kommer fra den ekstreme islamismen. I Tyskland gjennomførte ekstreme islamister fem angrep i 2016, fra et knivangrep på en politibetjent i Niedersachsen i februar, til det blodige terrorangrepet på et julemarked i Berlin i desember. Alle fem har blitt koblet til den selverklærte islamske staten. I tillegg har flere terrorangrep blitt avverget.

Salafismen

Ifølge Verfassungsschutz’ rapport er rundt 9.700 personer i Tyskland knyttet til såkalte salafistiske bevegelser. Salafismen omtales i rapporten som «en fundamentalistisk, islamistisk ideologi og samtidig en ekstrem, moderne motkultur».

Mange av salafistene driver med ikkevoldelig propagandavirksomhet, omtalt som dawa (misjonsarbeid), og tar avstand fra terror. Like fullt står de for en antidemokratisk ideologi, og rapporten påpeker også at overgangen mellom den politiske salafismen og den voldelige salafismen er flytende. Det er noe man også har sett i Norge. Et sterkt kritisk søkelys burde derfor rettes mot organisasjoner som Islam Net og deres rolle.
Les også: Ber IslamNet avlyse møte

Tyrkisk og kurdisk ekstremisme

Rapporten peker også på andre eksempler på det Verfassungsschutz omtaler som «utenlandsk ekstremisme», inklusive kurdiske PKK, men også den tyrkiske ülkücü-bevegelsen. Den såkalte tyrkisk-demokratiske idealistforeningen, som er nært knyttet til det ultranasjonalistiske partiet MHP, får betydelig oppmerksomhet. MHP har ofte blitt omtalt som et nyfascistisk parti.

I november og desember 2016 omtalte Drammens Tidende et tilsvarende miljø i Drammen, etter å ha oppdaget et bilde av MHPs partileder Devlet Bahceli hengende på veggen i en lokal sportsklubb. Etter hvert kunne avisen blant annet dokumentere at en lokalpolitiker hadde tette bånd til MHP.

Tyrkiske ultranasjonalister i Tyskland kan kanskje fremstå som et fenomen for spesielt interessert, selv om ülkücü-bevegelsen ikke har ubetydelig oppslutning. Den tyske høyreekstremismen bør ikke være det. Verfassungsschutz’ rapport viser at både antallet høyreekstreme og aktivitetsnivået er i vekst. Man regner med over 12.000 voldsorienterte høyreekstremister i dagens Tyskland. I 2016 ble det registrert nær 1700 voldslovbrudd knyttet til tysk høyreekstremisme. Tallet er skremmende høyt, det er økende, og storparten av voldsbruken er motivert av fremmedfiendtlighet. Fenomenet fyller det tyske begrepet «alltagterror» – hverdagsterror – med innhold. Den mørke statistikken inkluderer også virkelig alvorlige hendelser, inkludert både drap, drapsforsøk og brannstiftelser.

Venstreradikale

Bare dager etter at Verfassungsschutz la frem sin rapport ble det bråk i Hamburg, i forbindelse med G20-møtet. Selv om det også var nynazister med i de voldelige demonstrasjonene i byen var bråket preget av venstreekstremisme. Venstreekstremismen er da også langt fra fraværende i rapporten. Faktisk regner Verfassungsschutz med at det finnes 8.500 voldsorienterte venstreekstremister i landet, flest av dem knyttet til det såkalte «autonome» miljøet. En betydelig del av den venstreekstreme voldskriminaliteten retter seg mot politiet, men mye av den retter seg også mot høyreekstreme og mot antatte høyreekstreme.
Les også: Sammenstøt med venstre-ekstremister

Høyreekstreme og frimenn

Dette er det grunn til å merke seg, også her hjemme. Den såkalte Nordiske Motstandsbevegelsen, en nynazistisk gruppe, forsøker nå for alvor å etablere seg i Norge. Det er i seg selv en organisasjon som har vært knyttet til en lang rekke grove voldshandlinger, Tidligere denne måneden ble tre menn med bånd til organisasjonen dømt for flere bombeangrep i Göteborg i vinter. Ytterst på den norske venstresiden finnes det stemmer som forsvarer voldsbruk som en del av kampen mot slike grupper. I verste fall kan det føre til en ond sirkel av stadig grovere vold.

Verfassungsschutz peker i sin rapport også på et fenomen som har fått lite oppmerksomhet her til lands, nemlig de såkalte reichsbürgerne, en gruppe mennesker som ikke anerkjenner det moderne Tyskland som en legitim stat. Mens dette er et særtysk fenomen finnes et tilsvarende fenomen også i Norge, nemlig selverklærte frimenn.
Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Så langt har ikke norske frimenn vært stort annet enn plagsomme besøkende på offentlige kontorer. Både i USA og i Tyskland har imidlertid sett voldsbruk. Demokratiet har mange utfordrere. Hans-Georg Maassens vits har en dyster klangbunn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder