KOMMENTAR: Festen er over - nå kommer Jonas

MENINGER

Jonas Gahr Støre har riktig diagnose på Norge. Men han vil ikke bruke medisinen som trengs.

Publisert:

For en svir det har vært! Å bo i Norge. De siste tiårene har politikerne fått gjennomført nær sagt alt de har ønsket seg. De har ikke trengt å tenke på hvor de skulle få milliardene fra. De har ikke måttet kutte. Kranglingen har handlet om hvem som skal få mer.

Les også: Jonas har kommet ned fra fjellet

Norges neste statsminister har mindre penger å leke med. Vi utvinner mindre olje til lavere pris, vi får færre i arbeid og har flere eldre. Og alt dette er selvsagt Jonas Gahr Støre, som holder sommeravslutning i dag, klar over.

- Det store problemet er at andelen som jobber faller og er den laveste på 20 år, samtidig med at produktivitetsveksten nesten er null, sier Støre til VG, og varsler tøffere prioriteringer fremover.

Les mer: Vil ha billigere bensin på bygda

Det er bra. Og Ap snakker selvsikkert om sine satsninger: Arbeid er sak nummer én. Dernest gjelder det å stoppe skattekuttene til de rike, lykkes med omstilling og fjerne Frp. Men det eneste Støre helt sikkert kan innfri om han vinner valget, er å sparke Frp ut av regjeringskontorene. De andre sakene er vanskeligere. Og ikke bare fordi han har det stokk konservative Senterpartiet med på laget.

For også Ap mangler gode løsninger på problemet. Det ender gjerne med ullent snakk om mer fagforening og inkluderende arbeidsliv, samt problemet med «sykenærvær», altså at syke går på jobb. Men lettere psykiske lidelser smitter neppe. Tvert om. Det å være på jobb er god medisin for mange i den gruppen.

Les mer: Kaos på begge sider: Dette er alternativene før stortingsvalget

Om vi ikke skal bruke opp Oljefondet, må vi prioritere. Det er vanskelig. Så langt har ingen av partene vært villige til det. Man trenger ofte elektronmikroskopet for å se forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet.

Men forskningen kan vise vei. Om valget for eksempel står mellom barnehage og barnetrygd/kontantstøtte, så vinner barnehage. Å få flere barn inn i en kvalitetsbarnehage, fører enkelt sagt til at flere jobber når de blir voksne. Det samme gjelder skole. Det er gode lærere vi må satse på for å sikre høy sysselsettingsandel, det meste annet er fordyrende utenomsnakk.

Men det holder ikke å få folk ut i jobb. Vi må holde dem der også.

Her har Arbeiderpartiet (og alle andre) vist uvilje mot de reformer som trengs. Det er bare ungdomspartiene som er på ballen, også her med forskningen på sin side. Det hjelper å stramme inn for eksempel sykelønn, om man vil holde flest mulig i jobb. Ja, om det gjøres rett, kan det bidra til å løse problemet Støre så presist beskriver.

Sjekk ut: Slik kan KrF gå inn i Ap-regjeringen

For det er ingen «brutalisering» eller helsemessige grunner til at nordmenn er mer syke og uføre enn de fleste andre. Tvert om. Det som peker seg ut i Norge er ekstra rause velferdsordninger.

Den rausheten har de som ender i trygdefeller ingenting igjen for. For hver måned du er sykmeldt, øker faren for å aldri komme tilbake. Å ende som ufør rammer enkeltpersoner knallhardt.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Økonomiprofessor Katrine Løken skriver om hvordan uføretrygd smitter og går i arv i den kommende utgaven av Samfunnsøkonomen. Om foreldrene dine tilfeldigvis fikk uføretrygd innvilget av en «snill» dommer i Trygderetten, er det mye større sannsynlighet for at du også får uføretrygd som voksen. Ungene til dem som møtte en streng dommer som sa nei til uføretrygd, derimot, har mindre sjans for å bli ufør.

Løken anbefaler innstramninger i sykefraværsordningen, uføretrygden og overgangsstønaden for enslige forsørgere for å få flere ut i arbeid.

- Hvis alle kan betale litt for at færre blir langsiktige sykemeldte og færre unge blir gående på uføretrygd hele livet vil det være til det beste for samfunnet siden de langsiktige fordelene for de det gjelder er meget store, skriver Løken.

Dette vil ikke politikere si. Det virker for brutalt. Men når Arbeiderpartiets viktigste sak er å få flere i arbeid, kan de ikke se bort fra dette. At uføretrygd går i arv, er også brutalt.

Når omstilling og reform har uteblitt, handler det om at vi har hatt så mye oljepenger. Rikdommen er en gave på så mange måter. Men den fører også til at vi utsetter endringer helt til vi ikke kan utsette dem lenger.

Kilder til VG: Slik kan Støre-regjeringen bli

Alle vet at det må til. Men så langt har det blitt med uforpliktende snakk. Det eneste politikerne har skiftet ut, er de mest utslitte omstillings-flosklene. Men vinteren kommer. I metaforisk forstand. Norske politikere må begynne å oppføre seg som vanlige politikere, altså må de prioritere. Om og når de gjør det, vil det ikke være fordi de endelig har tatt til fornuft. Nei da. Det er bare det at mot en skiferevolusjon som utkonkurrerer norsk olje, hjelper ingen floskler.

Her kan du lese mer om