Kommentar

Ap trenger LO for å overleve

Ap har ingen tydelig politikk, ingen retning, ikke noe prosjekt

Det vi nå ser, er ikke en kamp om Arbeiderpartiets sjel. Det er en kamp for partiets overlevelse som et bredt folkeparti.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Aps problemer stikker langt dypere enn til hvem som skal lede partiet inn i fremtiden. I dag har Ap ingen tydelig politikk. Ingen retning. Ikke noe prosjekt. Og enda verre; ikke en klar velgergruppe som ser Ap som sitt naturlige politiske hjem.

Det var lettere før. Arbeiderpartiet var arbeiderklassens parti. De representerte en stor gruppe mennesker som levde under ganske like vilkår, og som hadde omtrent de samme behovene. Trygghet for arbeid, et sikkerhetsnett når noe gikk galt, et godt helsevesen, skole for barna, og pensjon i alderdommen.

DEN GANG DA: Daværende statsminister Einar Gerhardsen (Ap) leser Arbeiderbladet under Stortingsvalget 1957. I avisen står det: "Arbeiderpartiet øker sin del av stemmene" Foto: VG

I dag er alle disse sakene politisk felleseie. Den politikeren finnes ikke som sier nei til noe av dette. Samtidig har Aps gamle kjernevelgere blitt færre. Mange av arbeiderklassens barn har vokst inn i middelklassen. De har fått den retten til utdanning som forfedrene deres kjempet for. De ser seg ikke lenger som arbeidere. De kan like lett stemme Høyre som Ap. Og de klassiske arbeiderne som er igjen, kan like lett stemme Frp som Ap.

Aps lytteposter

Arbeiderpartiet har gått fra å være et politisk hjem, en kultur og et kameratskap, til å bli et parti som alle andre. Svaret for Ap kan ligge i LO. Det er lett å glemme, men Ap ble stiftet av folk fra fagbevegelsen. De så at de trengte et partipolitisk verktøy, ikke bare en fagorganisasjon.

Dette tette samkvemmet har i mer enn hundre år gitt Ap en unik kontakt med grasrota i Norge. På sitt beste har LO bidratt til å gi Ap et nettverk av lytteposter langt inn i lunsjrommene på tusenvis av arbeidsplasser.

Men de siste årene har avstanden mellom Ap og LO blitt større. Det er færre klassiske arbeidsfolk i tunge posisjoner i Ap nå enn før. Båndene til de gamle kjernevelgerne er løsere.

Aldri vært blakk

På toppen av det hele har Ap en leder som aldri har hatt økonomiske problemer, som antagelig aldri har vært blakk. Jonas Gahr Støre har levd et liv som få av Aps velgere kjenner seg igjen i. Det trengte ikke å være et problem. Men det ble et problem da Støre insisterte på å behandle sin privatøkonomi som noe som ikke angår noen andre. Rike mennesker snakker ikke om egne penger. Støre pratet seg rett inn i rikmannsklubben med håndteringen av sin egen formue.

Les også: Støre holdt private investeringer for seg selv

Skal Støre lykkes som Ap-leder etter valgnederlaget, må fagbevegelsen lykkes. Spørsmålet er om dagens LO klarer å fange opp og organisere nye grupper. Norsk arbeidsliv er i radikal forandring. Digitalisering og økt bruk av roboter truer ikke bare arbeidsplasser i industrien og bygningsbransjen. Også middelklasseyrker er utsatt. Som ingeniører og advokater, regnskapsførere og journalister.

DAGEN DERPÅ: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Youngstorget, dagen etter valget. Foto: Helge Mikalsen VG

Den nye arbeiderklassen

Jobber vil forsvinne, eller kreve helt andre kvalifikasjoner. Samtidig brytes strukturene i arbeidslivet opp, med færre fast ansette, og flere som driver for seg selv og selger sine tjenester. Mange kommer til å ha en løsere tilknytning til arbeidslivet. Store deler av dagens middelklasse kan bli den nye arbeiderklassen. De vil oppleve at jobbene ikke er like trygge, og at rettighetene ikke er like selvsagte som før.

Dersom Ap klarer å bli partiet som sørger for at norsk arbeidsliv fortsatt er velordnet og trygt, kan det overleve som det største og viktigste partiet i Norge. Ap trenger LO mer enn på lenge. Men kan LO levere?

LO kan komme til å gå i to ulike retninger. Offentlig sektor vokser, og det mektige Fagforbundet som organiserer mange av de ansatte her, blir stadig mektigere. Det skjer på bekostning av forbundene som organiserer industrien og andre deler av det private næringsliv.

Rødt og EØS

Dersom LO skal spille en like viktig rolle i fremtiden, må den delen av fagbevegelsen som representerer det private næringslivet, sittet i forsetet. De kan være med på å legge rammene i møte med det nye, moderne arbeidslivet. Da må de fortsette å være del av et LO der offentlig sektor anerkjenner at det private næringslivets behov må komme først. Vi skal alle leve av verdiene som skapes her.

Hør podcasten Skartveit med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen her

Men det er ikke åpenbart at det kommer til å gå bra. LO er under press fra partiet Rødt og andre radikale krefter som kjemper mot EØS, og mot modernisering og nødvendige reformer. En reaksjonær fagbevegelse som stritter imot alt utenfra, og mot alt som er nytt, er dømt til å tape. Da kan LO også ta med seg Ap i fallet.

Mye står på spill. Etter valgnederlaget brygger det opp til strid. Ap-folket leter etter syndebukker. Maktkampen kan bli stygg. Det er lenge siden sist. De siste årene har det ikke vært maktkamper av den gamle sorten i Ap. Partiet har vært preget av ro, ikke av strid mellom ulike fløyer.

Kamp og lidenskap

Men politikk blir til gjennom brytninger, der ulike interesser kjemper mot hverandre. Av og til gjennom brutale avgjørelser der noen vinner og noen taper. På sitt beste skapes kompromisser der alle må gi noe for å få noe. Ulike fronter kjemper for sitt syn. Og vanlige folk får et forhold til partiets politikk fordi de ser kampene og lidenskapen. De ser at noen kjemper deres sak – og at deres interesser veies opp mot andres.

ISFRONT: Maktkampen mellom de to tidligere Ap-lederne Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg setter fortsatt spor i Ap. Foto: Harald Henden.

Det har vært lite kamp og lidenskap i Ap etter den opprivende personstriden mellom de to forrige partilederne, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Partiet har skydd konflikter og søkt harmoni. Det er ikke sikkert det bare har vært av det gode.

Nå skal Ap granske seg selv – i regi av sin egen partiledelse. Spørsmålet er om folk våger å si det de mener, om prosessen blir åpen nok. Og brutal nok. Hvis ikke, risikerer Ap å måtte vike plassen som Norges største parti. For første gang siden 1924.

Les også: 55.000 medlemmer avgjør Støres skjebne

Hør podcasten Skartveit med Aps tidligere partisekretær, Martin Kolberg, her

Les også

  1. 55 000 medlemmer avgjør Støres skjebne

    55 000 medlemmer blir invitert til å si sin hjertens mening om Ap-leder Jonas Gahr Støres økonomi og vaktmester – og de…
  2. Kilder til VG: Støre holdt private investeringer for seg selv

    Ikke med ett ord informerte Jonas Gahr Støre de andre i Aps partiledelse eller sine egne rådgivere, om at han i 2011 og…
  3. Gift-kritikk på Aps oppvaskmøte

    Skal folk få slippe å få et nasjonalt avfallsdeponi, hvis nok naboer protesterer? – Ja, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.
  4. Jonas må få være Jonas

    Arbeiderpartiets reflekterte leder tilpasset seg medienes ønske om munnhuggeri og taktikkspekulasjoner.
  5. Ap-kilder: Utpeker Giske til syndebukk etter valgfiaskoen

    Sentrale Arbeiderparti-kilder mener nestleder Trond Giske har hovedansvaret for partiets elendige valgresultat fordi han…
  6. Partikilder til VG: Dette var Aps syv store valgtabber

    Flere sentrale Ap-folk peker nå på syv tabber i valgkampen som medvirket til partiets katastrofe-resultat.
  7. Nord-Norge snudde ryggen til Arbeiderpartiet

    Arbeiderpartiet gikk på en kjempesmell i Nord-Norge. Fylkeslederne viser til forsvars- og distriktspolitikken.
  8. Ap-krisen: Støre og Tajik: Lederskifte ikke-tema

    YOUNGSTORGET (VG) Det er et ikke-tema å vurdere et lederskifte etter Aps gjennomgang av det dårlige…
  9. Eksperter: Derfor tapte Ap valget

    Mangel på et klart politisk budskap, lysere økonomiske utsikter og for liten kontakt med grasrota førte til Aps nederlag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder