YTRINGER: – Vi har aldri ment eller skrevet at Peter Handke befinner seg utenfor ytringsfriheten, men påpekt at ytringsfrihetens grenser må forstås kontekstuelt, skriver Bjørn Engesland og Aage Borchgrevink. Foto:Fredrik Varfjell,NTB scanpix

Debatt

Helsingforskomiteen svarer Knausgård: Kjernen i Ibsenpris-debatten

Den norske Helsingforskomités kritikk av Ibsenpris-tildelingen til den østerrikske forfatteren Peter Handke er ikke en trussel mot den åpne debatten, ytringsfriheten og demokratiet.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité.

Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, Den norske Helsingforskomité.

Tvert imot, en av de viktigste sidene ved ytringsfriheten er retten til å kritisere. I demokratier finnes det ingen som er hevet over offentlighetens kritikk når de ytrer seg.

Bjørn Engesland. Foto:Erlend Aas,NTB scanpix

Vi har aldri ment eller skrevet at Handke befinner seg utenfor ytringsfriheten, men påpekt at ytringsfrihetens grenser må forstås kontekstuelt. I land som Sveits er det straffbart å benekte Holocaust og andre folkemord. «Det var hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår», sier Handke om Srebrenica og hevder blant annet at de døde var soldater, ikke sivile. Hans tolkning og faktabruk adskiller seg i så stor grad fra det man vet om historiens kanskje best dokumenterte folkemord at Handke inntar revisjonistens rolle, og stiller seg på linje med ekstreme nasjonalister.

Irving-saken

Men selv den mest nidkjære statsadvokat ville hatt problemer med å anlegge noen sak mot ham. Handke benekter for eksempel ikke at muslimer ble massakrert i Srebrenica (det gjør heller ikke serbiske ultranasjonalister). I tillegg vil det også i land som har lovgivning mot å benekte folkemord måtte foretas en vurdering av sakens alvor opp mot ytringsfriheten. I Sveits (eller i Norge) er det vanskelig å tenke seg at ikke offentligheten tåler revisjonistiske utsagn om Srebrenica og den etniske rensingen i Bosnia.

Da historikeren David Irving ble dømt til tre års fengsel for holocaustfornektelse i Østerrike, for andre og langt mer omfattende forhold, var det en omstridt avgjørelse.

Aage Borchgrevink. Foto: ,

Ytringsfriheten har grenser, men Irving-dommen er likevel blitt stående som eksempel på at i moderne europeiske samfunn er folkemordsfornektelse et anliggende for offentlig debatt og ikke for rettssalen. I norsk rettspraksis legger domstolene vekt på om hatytringer oppfordrer til vold eller diskriminering. Hvis de ikke gjør det, går selv den som uttaler seg meget grovt krenkende fri.

Situasjonen og rettspraksis i andre land kan være meget forskjellig. Forutsetningen for folkemordene i Srebrenica og Rwanda var at krigsherrer manipulerte historien for å skape frykt og hat. Journalister er derfor dømt av FNs Rwanda-tribunal for å ha medvirket til forbrytelser ved å spre propaganda. En av de mest innflytelsesrike studiene av medias rolle i krigene i det tidligere Jugoslavia heter Forging War – Å smi krig. I offentligheter som er mindre åpne enn i Norge anno 2014 kan propaganda ha stor og skadelig effekt.

Ikke om Norge

Derfor bør en diskusjon om Handke ikke bare handle om hvorvidt norsk offentlighet tåler utsagnene hans. Selvsagt gjør den det.

Men vi har pekt på hvilken betydning Ibsenprisen hans kan ha i Bosnia og Serbia. Offentligheten i Republika Srpska (den serbiskdominerte delen av Bosnia) ligner lite på den norske, og våre bosniske og serbiske kolleger mener at Handke bidrar til å gjøre forsoning mellom folkeslagene vanskeligere. Senest i fjor understreket Handke i Beograd at serberne var «ofre» på Balkan – og gjentok den nasjonalistiske offermyten som i sin tid var med på å smi krigen.

Handke har rett til å skrive og mene det han gjør; kjernen i debatten er at han i ord og handling i to tiår har støttet ultranasjonalister i en konflikt som pågår også etter krigens slutt.

Om kunstnere ikke holdes ansvarlige for sitt politiske virke, men behandles som en blanding av adelsfolk og barn som enten er hevet over kritikk eller skal unnskyldes fordi de ikke vet hva de gjør, ville det kanskje vært greiere å være forfatter. Men er det en slik offentlighet vi vil ha?

Les også

  1. Omstridt prisutdeling under Ibsenfestivalen

    Søndag får østerrikske Peter Handke (71) den internasjonale Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner.
  2. Knausgård med ny kronikk i Handke-debatten: Ytringsfrihetsskandalen

    I et åpent brev til meg i VG stiller William…
  3. Kronikk: Nygaards begrensede ytringsfrihet

    Forfatter Karl Ove Knausgård ber Norges mest kjente ytringsfrihetsforkjemper, William Nygaard, trekke seg som styreleder…
  4. Nygaard: Jeg er faktisk på ditt lag

    William Nygaard svarer forfatter Karl Ove Knausgård.
  5. William Nygaard etter Knausgård-kritikk: - Jeg beklager

    Under tittelen «Det ble feil» legger William Nygaard (71) seg flat og sier at han ikke hadde belegg for den omstridte…
  6. Nore ut mot Knausgård: - Smålig og uvitende

    Nok en forfatter og forlegger kaster seg inn i den betente debatten om Ibsenpris-vinner Peter Handke.
  7. Debatt: En skammelig pristildeling

    Ibsenprisen med 2,5 millioner kroner deles ut av den norske…
  8. Debatten om Ibsen-prisen: Knausgårds avsporing

    Karl Ove Knausgårds siste innlegg i debatten om Ibsenprisen og Peter Handke er basert på en besynderlig problemstilling.
  9. Replikk fra Norsk PEN-styret: Sannheten om Handke-debatten

    Dagbladet skriver 10/10 at «den norske delen av verdens…
  10. Knausgård: Grove og insinuerende påstander

    Å beskylde Peter Handke for revisjonisme, og assosiere det til Holocaust-benektelse, er så alvorlig og så graverende at…
  11. Knausgaard får støtte etter Nygaard-kritikk: - Norge ter seg som en gjeng idioter

    Karl Ove Knausgård får støtte fra flere forfatterkollegaer i sin ramsalte kritikk av William Nygaard.
  12. IBSENPRISEN: Kronikk: Knausgårds hvitvasking

    Karl Ove Knausgårds fortjenestefulle forsvar av ytringsfriheten sklir over i hvitvasking av Peter Handkes rolle…
  13. Dikt – og forbannet løgn

    Dikteren Peter Handke har fortjent Ibsenprisen. Og den politiske aktivisten Handke fortjente den demonstrasjonen…
  14. Lyriker og Balkan-kjenner slår tilbake mot Knausgård i Handke-debatten.: Ikke ett ord

    Hvis Peter Handke var så antifascistisk som Knausgård påstår, hvorfor sto han da i det serbiske parlamentet i april 2013…
  15. Kronikk: Intellektuelle og det totalitære – en trist historie

    Ibsenpris-vinner Peter Handke føyer seg inn i en lang og trist tradisjon med intellektuelle som…
  16. Knausgård med ny kronikk i Handke-debatten: Godhetens gapestokk

    Hvem skal forsvare Peter Handkes ytringsfrihet, når organisasjonene som skal forsvare ytringsfriheten går til angrep…
  17. Kronikk: Det norske Jugoslavia-syndromet

    21. september mottar Peter Handke Den internasjonale Ibsenprisen og 2,5 millioner kroner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder