Kommentar

40 års okkupasjon og katastrofe

Av Harald Berg Sævereid

Det blir sjelden nevnt når Israels okkupasjon av Vestbredden blir diskutert, men Israel tilbød araberverdenen å oppgi de palestinske landområdene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 13 år gammel

Gitt dagens situasjon er det dypt tragisk at araberlandenes ledere var så blindet av hat og ydmykelse etter nederlaget i seksdagerskrigen, 5.-10. juni i 1967.

Ni dager etter at våpenhvilen trådte i kraft utarbeidet den israelske regjeringen et forslag hvor man så for seg en tilbakeføring av landområdene på Vestbredden.

Det Israel krevde som motytelse var permanente fredsavtaler med sine fiender. Og sett med dagens øyne var Israels tilbud sjenerøst. Landet hadde vunnet en knusende militær seier i det som faktisk var en forsvarskrig.

Unntaket fra tilbudet var Øst-Jerusalem og de hellige stedene i og rundt Gamlebyen. Der var israelerne ikke til å rokke, og så glatt bort fra et tidligere akseptert FNs forslag om Jerusalem som en internasjonal by.

Betingelser

Israels betingelser var at Sinai og Golan-høydene skulle være demilitariserte soner, mens Gaza skulle være under israelsk kontroll.

På USA kom det som en stor overraskelse at Israel tilbød å gi fra seg okkuperte områder i et slikt omfang mot en permanent fredsavtale med sine arabisk naboer.

Ifølge biografien til Abba Eban, den fremste israelske diplomaten, som med sin britiske bakgrunn og dannelse hadde innpass overalt i Vesten, skal Syria og Egypt ha fått forelagt seg det israelske forslaget. Men begge avviste det blankt.

Det skal ikke finnes andre holdepunkter for Ebans påstand om at Egypt og Syria kjente til forslaget, ifølge den israelske historikeren Avi Shlaim.

Etter hvert gjorde andre synspunkter seg gjeldende i den israelske regjeringen. Generalenes syn påvirket politikerne og en måned etter våpenhvilen ble det gitt klarsignal for israelsk bosetting på Golan høydene.

Palestinsk stat

Når det gjaldt Vestbredden, diskuterte man to muligheter. Enten å igjen la Jordan og kong Hussein overta styringen eller å la palestinerne få selvstyre, men under israelsk overoppsyn. En palestinsk stat ble også diskutert.

Ytterpunktene var Menachim Begin, som ville annektere hele Vestbredden og dermed virkeliggjøre drømmen om et Stor-Israel, og Abba Eban som ønsket å gi tilbake Vestbredden til Jordan.

Forsvarsminister Moshe Dayan, mannen som personifiserte Seks dager-krigen med den karakteristiske lappen over det venstre øyet, la fram sin egen plan som han kalte, «de fire knyttnever». I korthet gikk den ut på at «knyttnevene» skulle plasseres ved de store palestinske byene, Ramallah, Hebron, Jenin og Nablus.

«Knyttnevene» besto av israelske militærbaser omgitt av israelske bosettinger med direkte veiforbindelser inn i Israel.

Regjeringen sørget for at Dayans forslag om militære baser ble vedtatt. Dermed var grunnlaget lagt for den enorme israelske bosettingen som i dag gjennomhuller den palestinske Vestbredden.

Nei, nei, nei!

Da araberstatene møttes i den sudanske hovedstaden, Khartoum, i månedsskiftet august/september 1967, ble det unisont vedtatt et Nei tre ganger: Nei til anerkjennelse av staten Israel. Nei til forhandlinger og Nei til fred med Israel.

Hatet mot Israel var ikke blitt mindre etter det ydmykende nederlaget i Seks dager-krigen, og palestinernes beste var fjernt for de arabiske lederne.

Det hjalp ikke at Egypts president Nasser og Jordans kong Hussein ønsket en tilnærming til Israel. Den harde kjernen ville ha den sionistiske staten vekk.

Resultatene av Seks dager-krigen har påført den palestinske befolkningen store lidelser og israelerne har aldri fått den tryggheten de fortjener.

Det var ikke slik den israelske regjeringen i 1967 ønsket det. Og det finnes ikke historisk belegg for å hevde noe annet enn at Israel kjempet en forsvarskrig for 40 år siden.

Flere artikler

  1. Flertallet imot 1967-grenser i Israel

  2. Olmert antyder deling av Jerusalem

  3. Grensen er nådd

  4. Ut med Oslo- inn med Trump

  5. Abbas: - Israels linje fører til enstatsløsning

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder