Foto: Roar Hagen , VG

Han satte oss alle i fare

MENINGER

I den siste, iskalde fasen av Den kalde krigen fortalte Arne Treholt russerne hvor og når de kunne slå til for å ramme oss hardest. Som om vi ikke var redde nok fra før-

kommentar
Publisert: Oppdatert: 18.02.16 16:14

Ingen er uenig i at Treholt har løyet og brutt loven. Selv hans egen forsvarer sa han fortjente straff.

Treholt selv innrømmer å ha tatt godt betalt av Irak for hemmelig informasjon og han innrømmet å ha gitt Sovjet graderte dokumenter.

En solid dom

Siden dommen mot ham falt for 30 år siden, har offentligheten gransket hans påstander om bevisjuks og justismord.

Men tross iherdige forsøk står spiondommen like solid. Etter at VG den siste uken har avslørt at privatetterforskeren Treholt leide er en svindler, er punktum satt. Geir Selvik Malthe-Sørenssens påstander om Treholts uskyld har mistet all troverdighet.

Det er ingen grunn til at myndighetene bruker mer tid på saken. De viktige spørsmålene er besvart. Rettferdigheten har skjedd fyllest.

Innrømmet lovbrudd

Treholt ga våre fiender hemmeligheter i minst 12 år. Han fortalte om forsvarsplanene for Nord-Norge, om materielle svakheter i forsvaret, om mobiliseringstider, soldater på vakt, våre ulike angrepsalternativ, beredskapslager, møtereferater til statsministeren, utenriksministeren, amerikanernes lagring av tungt utstyr og mye mer.

Informasjon som dette er det selvsagt strengt forbudt å røpe også i dag. På begynnelsen av 1980-tallet var det langt mer alvorlig.

Han forrådte oss i en tid med reell frykt for krig. Åges superhit «Levva Livet» startet med «Æ syns atomkrig e for jævlig». Reagan var blitt USAs president. Partene rustet opp. Galninger satt med kontrollen på atomvåpnene, partene hadde mellomdistanseraketter pekende mot hverandre. Nordmenn gikk i fredsdemonstrasjoner. Det var ikke mye «Frost» og «Skylanders», langt inn på barnerommene sto det «Nei til atomvåpen» på klistremerkerne våre.

Kan aldri frikjennes

Politiet trengte ikke å jukse med bevis mot Treholt for å få han dømt. Bare Irak-saken alene, som han tilsto, var nok til å gi 20 års fengsel for brudd på spionpragrafen.

Så hvorfor disse påstandene om en konspirasjon som går til topps i den norske staten?

Treholt ville få bort spion-stempelet. Han visste han trådte over grensen. Men han hevder han aldri ga ut informasjon som skadet rikets sikkerhet.

Han mener fortsatt politiet jukset med bevis for å få en hard nok dom. Pengebeviset, altså titusenvis av dollar politiet fant i kofferten hans, mente Treholt var plassert der for å knytte ham til penger fra KGB.

Løgn på løgn

Treholt innrømmet at han hadde 26.000 - 27.000 dollar i kofferten da politiet fant den. Politiet sa det var 3000 - 4000 dollar mer i kofferten.

I alle disse årene har krangelen altså handlet om småpenger. Politiet ønsket ikke en gang legge frem pengebeviset i retten, de fryktet (med god grunn) kritikk og avsløring av egne metoder.

Treholt har prøvd det meste for å knekke pengebeviset. Han sa noen av pengene kom fra russerne, men at det bare var dekning av reiseutgifter. Han sa han måtte ha med så mye penger i form av en reisekasse fordi det ikke fantes kredittkort. Myndighetene undersøkte. Han hadde to kredittkort som var i bruk på tidspunktet.

Treholt hevdet noe var gevinst fra kasino i Wien. Politiet undersøkte. Han var aldri registrert som kasinospiller i Wien.

Treholts advokat hevdet pengene aldri ville få plass i konvoluttene. NRK prøvde. De fikk plass til alle.

Rettsstaten til tjeneste

Det finnes nesten ikke grenser for hva rettsstaten har tatt på alvor og gjort av undersøkelser i saken, taktfast akkompagnert av Treholts påstander om konspirasjon.

Men etter hvert som forklaringene til Treholt ble tilbakevist, sto bare én igjen, nemlig den om at politiet plantet pengene.

Rettsstaten fortsatte ufortrødent. De mest intrikate av Treholt-leirens påstander ble undersøkt nøye, opinionsledere snakket jo om århundrets rettsstatskandale.

Gjenopptakelseskommisjonen gikk så langt ned i detaljene at de avhørte en snekker fra 80-tallet som hadde lagt parkett hos Treholt, de fant ekskonas gamle almanakk, brev fra sameiet de bodde i, gamle fotoruller, sakkyndige til å se på ektheten.

Slik ble det privatforsker Malthe-Sørenssen hevdet han kunne bevise, nemlig at to navngitte politispanere aldri fant pengene hjemme hos Treholt, kort og godt tilbakevist.

Arne Treholt er tatt mer på alvor enn de fleste norske forbrytere. Saken er blant de best granskede i norgeshistorien. Når resultatet uteblir er det fordi det aldri har dreid seg om noe justismord. Treholts 30 år lange forsøk på å ta alle andre i bedrag, har endt med at hans egne løgner er blitt avslørt.

Her kan du lese mer om