PAR: President Barack Obama og statsminister David Cameron er skjønt enige om at Storbritannia og Europa hører sammen, slik også USA og UK har felles interesser. I april i år fikk de snakket uformelt sammen under en runde på Grove Golf Course i Hertfordshire, England.

PAR: President Barack Obama og statsminister David Cameron er skjønt enige om at Storbritannia og Europa hører sammen, slik også USA og UK har felles interesser. I april i år fikk de snakket uformelt sammen under en runde på Grove Golf Course i Hertfordshire, England. Foto: Carolyn Kaster Ap

Kommentar

Kommentar: Brexit kan smitte til andre EU-land

Tilhengerne av et samlet Europa vil få en stri tørn om Storbritannia velger å forlate EU.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Britisk utgang – såkalt Brexit – opptar mange briter om dagen. Forståelig nok. Men folkeavstemningen 23. juni vekker vel så stor interesse utenfor øyrikets grenser.

Mens Barack Obama har rådet Storbritannia til å holde seg i unionen, av økonomiske og sikkerhetspolitiske årsaker, har den balstyrige presidentkandidaten Donald Trump inntatt det samme standpunkt som populistpolitikere, nasjonalister, protestbevegelser og ytterliggående flankepartier i Europa, der nei til EU er et kjerneanliggende.

Å bryte med Brussel, oppheve overnasjonalt samarbeid og gjenopprette absolutt suverenitet, fremstilles som svaret på alt – fra arbeidsledighet og sviktende konjunkturer, til flyktningkrise og elendige resultater i Eurovision Song Contest.

Les også: «Ryanair-sjefen snur: Advarer mot Brexit»

Den forenklede retorikken er så sin sak, men smittefaren er reell: Dersom britene sier «Mårna’ Brussel!» kan det fort bli «Mårna’ Europa» fra Washington, D.C. om NATO-skeptikeren Trump inntar Det hvite hus.

Slik også europeiske nasjonalistledere som Frankrikes Marine Le Pen, nederlandske Geert Wilders, Lega Nord-sjefen Matteo Salvini i Italia og Frauke Petry i Alternativ for Tyskland vil vite å benytte seg av g-kreftene i en Brexit.

De som mener et forent Europa er en bedre idé enn separatisme, får travle dager fra og med den 24. juni.

Men første land ut, om så skjer, blir neppe noen av de store signatarstatene – kjernenasjonene som la grunnlaget for det politiske freds- og handelsprosjektet vi i dag kjenner som Den europeiske union.

VG-kommentar: « Slaget om Storbritannia: Cameron vs. Johnson»

EU-analytikere tror Danmark ligger «best» an til å følge Storbritannia ut av EU, slik danskene også fulgte britene inn i unionen i 1973. Våre kontinentale naboer har i grunnen vært nokså halvhjertet til EU som konstruksjon, selv om landet har nytt godt av mange subsidieordninger og god markedstilgang for landbruksprodukter.

Historisk har Danmark stemt mot og tatt dissens når EU har forsøkt å lage nye traktater; danskene har beholdt sin egen valuta og står som eneste medlemsland utenfor EUs forsvarssamarbeid.

Forbeholdene kom som følge av det såkalte «Nationale Kompromis» i 1992, da danskene sa nei til Maastricht-avtalen i en folkeavstemning. Avtalen kunne likevel ratifiseres året etter ved at Danmark fikk fire unntak fra traktaten.

Kommentar: «Europas skjebneår»

Negative EU-målinger i Finland og Sverige gjør også våre andre naboland til potensielle utbrytere, i likhet med visegrad-kvartetten Polen, Ungarn, Slovakia og Den tsjekkiske republikk, hvor motstanden mot EUs flyktninginitiativ har vært særdeles kraftig.

I 1946 formulerte Winston Churchill Jernteppe-begrepet, og noen år senere lanserte president Eisenhower Domino-teorien – om smitteeffekten når et land falt i kommunistenes hender. På hvert sitt underlige vis holder begge doktriner på å få ny relevans i et Europa hvor folk igjen begynner å rope på murer og sterke menn.

Les også

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder